- Project Runeberg -  Samlede verker / 1. Sult, Mysterier (6. utg.) /
166

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Mysterier (1892) - IV

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

166

lang, la la la la. Der har vi nu for eksempel Vardalsskogene, på
veien op fra Gjøvik. Ligge der og døse og glemme sig væk,
stirre op i veiret, kikke fan ivold ind i himlen, hehe, så man
næsten får rede på hvorledes det hviskes og tiskes om en selv
deroppe: Han der, sier salig mama, nei kommer han hit så
går jeg min vei, sier hun og gjør det til et kabinettsspørsmål.
Hehe, svarer jeg og sier: Pst, lat mig ikke forstyrre, lat mig
bare ikke forstyrre! Og dette sier jeg såvidt høit at jeg til-
trækker mig almindelig opmærksomhet hos et par hunengler,
velagtet Jairi datter og Svava Bjørnson. Hehehe.

Hvad djævelen ligger jeg her og ler av? Skal det være over-
legenhet? Bare børn burde ha lov til å le og rigtig unge piker,
ingen anden. Latteren er et rudiment fra apetiden, en mot-
bydelig og skamløs lyd fra vrangstrupen. Den drives ut fra
et eller andet sted i min krop når man dikker mig under haken.
Hvad sa ikke slagter Hauge til mig engang, slagter Hauge som
selv hadde en stærk latter og gjorde sig meget gjældende med
den? Han sa at ingen som hadde sine fulde fem ....

Nei for et nydelig barn han hadde! Den dag jeg traf hende
på gaten regnet det; hun bar et spand i hånden og hadde
mistet sine penger til dampkjøkkenet, hun gik og gråt. Salig
mama, så du fra din himmel at jeg ikke eiet en eneste skilling
til å glæde barnet med? at jeg slet mig i håret på gaten og ikke
eiet en øre? Så kom musiken forbi; den smukke diakonisse
vendte sig om engang og gav mig et blankt blik; så gik hun
stille hjem, lutende med hodet, formodentlig sørgende over sig
selv for det blanke blik hun hadde git mig. Men en langskjæg-
get mand 1 bløt filthat rykket mig i det samme i armen, ellers
var jeg blit overkjørt. Ja det vet Gud jeg var blit ....

Hys! En .... to .... tre; hvor den slår langsomt! Fire ....
fem .... seks .... syv .... otte: er den allerede otte? Ni ....
ti. Klokken er allerede til Ja så må jeg op. Hvor slog den
klokke henne? i kaféen kunde det vel ikke være? Nå det er
likegyldig, likegyldig, likegyldig. Men var det ikke et ganske
pussig optrin i kaféen igåraftes? Minutten skalv, jeg kom i gre-
vens tid. Det hadde ganske bestemt endt med at han hadde
drukket sit øl med cigarasken og fyrstikkerne i. Hvad så? Tør
man spørre dit næsevise råskind: hvad så? Hvorfor blander jeg
mig i andres affærer? Hvorfor er jeg overhodet kommet hit til
byen? Sketé det på grund av en eller annen katastrofe i uni-
verset, for eksempel på grund av Gladstones forkjølelse? He-
hehe, Gud hjælpe dig, barn, hvis du sier som sandt er: at du
egentlig var på veien hjem, men at du med ett blev så levende
bevæget ved synet av denne by — så liten og elendig som den

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:54:53 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-1/0170.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free