Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første del - X
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
167
end Teodor, kjæresten, for den gamle Martinus var blit liten
igjen av ælde.
De lo jo av hendes spøk allesammen og ingen tok sig nær av
den, men Ragna gik videre og blev ondskapsfuld mot Edevart:
Husket han i sommer da han var skipper og hun skulde koke
middag til ham? Han var så fin at han måtte drikke vand av
et glas. —
Edevart kunde hertil ha svaret mangt og meget, men han
tidde. Det var vel forresten litt utaknemlig av Ragna å håne
Edevart for i sommer, han hadde nu hjulpet hende godt den-
gang med skipperen hendes. Og pludselig syntes det også å bli
Ragna selv klart, hun slog armen op for ansiktet, snudde sig om
og gik. Hendes ryg var bøiet i gråt.
Et tilfælde som er godt det regnes for forsyn, men et tilfælde
som er ondt det er skjæbne.
Her i Lofoten var Edevarts skjæbne den at han var sunket
ned til et mandskap på en ottring, han som ifjor vinter var
skipper på jakten «Hermine» og kunde motta sine kjendin-
ger fra Polden med skjenk og kringler. Det var intet ringe fald
hverken i hans egne eller andres øine. Ifjor hadde han vakt
undring og ry, iår var det ikke spor igjen derav, mændene tok
ikke hans ord høitideligere end sine egne. Den gamle mand i
båtlaget, Martinus halskar, hadde sin lange erfaring og kunde
tale med om fisket og priserne, om utrors- og landliggerveir,
men Teodor kunde gjerne ha tiet skjønt han talte mest. Han
var ingenting.
På helgedager og under landligge sat de i rorboden i sam-
tale om de forskjelligste ting, og høvedsmanden hadde da ikke
mere å si end en anden av mandskapet. Den gamle var rolig og
vis, uvidende som et dyr, men ikke uten forstand, desuten var
han av et religiøst sind. Joakim som var en læsehest var ofte
oppe i været og hadde med sig tilbake en vise eller et avisblad
som han underholdt sine kamerater med. Edevart kunde jo ha
fortalt både om Bergen og Trondhjem, men der hadde også
Teodor været med og som det lot til hat langt viktigere ople-
velser.
Ja dokker seiler og seiler og ser alle mennesker og verdens
storhet, sa gamle Martinus, men jeg vet ikke, jeg er så ulært
og ringe —
Ja hvad mente han med det?
Nei, sa han, det var ikke noget. Det er bare så rart altsammen
hvor dokker tumler med livet og gjør det adskillig. Gud har
skapt os alle hver på vort sted og her er vi, men dokker seiler
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
