- Project Runeberg -  Samlede verker / 11. August (6. utg.) /
110

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Første del - XIII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

110

komme da menneskene vilde gjøre ære på ham, amtmanden
skulde komme kjørende til ham med fire hester for vognen og
hente ham —

August kneiste, han stod som alene, ret op og ned, verden
var hans bakgrund.

Men Pauline var rent ut sagt blit kjed av ham, hans skrøner
begyndte å falde av. Jeg har hørt så mange av løgnene dine!
sa hun og blåste, som om de ialfald ikke var løgne for videre-
komne.

August spaknet og spurte: Var det høner du sa istad?

Ja. Men du er desforuten for fin i klærne, du får fjær på dig.

Det var så, han stod der i sin puss og var finere end til daglig.
Jeg er klædt til frieri, sa han pludselig.

Nå. Og hvor skal du hen?

Hit. Jeg skal ikke længer.

Pauline så uforstående på ham.

Hvad du mener om det, Pauline?

Å Gud for en skrue, for en løs og skammelig fyr, pokker om
han ikke stod der forskjellig fra hvad han pleiet, rynket og grå
og skaldet, men opstrammet, en husar i sit bryst. Han begyndte
å forklare sig: Hm. Det er sandelig ikke — det er farken ta mig
ikke så godt, kortsagt, jeg skal hit, jeg skal ikke længer.

Pauline var ingen fole, nei hun knegget ikke, hun utbrøt:
Hvad i alverden vaser du om?

August: Jeg har tænkt så stort at jeg vilde spørre dig.

Mig? ropte hun. Så blåste hun hårdt til ham og gav sig til å
ordne i hylderne.

For å gjøre indtryk ymtet han om at han hadde da været
ringforlovet flere ganger før, det manglet ikke, men han hadde
gjort det forbi —

Det var vel noget av det uheldigste han kunde ymte om, og
Pauline grep til: Ja du er en net kar!

August: Hvorledes — er det ikke let å glemme det et øieblik
og like en anden bedre?

Ti stille med dig!

Jeg har været meget i vinden, skal jeg si dig, men har du
prøvet det, Pauline? Prøv du å være bundet et års tid til det
samme menneske og se om du ikke glemmer hende. Det blir
lettere for hver måned som går —

Det blev ikke til noget, han kom ingen vegne. Jeg har hørt
at kapellanen kommer hit idag, sa han. Så er det vel ham du
tænker på?

Pauline rød i toppen: End så? Hvad skjeller det dig?

Neinei, sa han og gav sig. Men jeg kunde nu gjerne ha fun-

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:57:18 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-11/0112.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free