- Project Runeberg -  Samlede verker / 12. Men livet lever (6. utg.) /
196

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anden del - XXIII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

196

mere er. Det var da nogen nydelige kaker! Og en sån masse, et
helt for. Jeg spiser og spiser og det minker ikke.

Ja, du skal bare spise med du vinn!

Jo fabriken den står der nok, så for den saks skyld kunde du
komme og ta den i bruk hvad dag som helst. Men hvad skulde
du fabrikere? Du for med så meget i Polden, og noget var godt
og noget galt, men hvad er det blit igjen efter alt dit stræv i
det hele tat? Vindingen gik op i spindingen overalt, og er det
slikt fabriker skal være til? Nei da er Hoseasøster fremdeles
den klokeste, hun spinder og væver og syr selv og kjøper ikke et
underplagg på bua hos mig. Du fik han Karolus til å sælge bort
matjorden sin til byggetomter, så han holdt på å svælte ihjel. Du
vilde ha han Ezra til å plante juletrær på jordet sit. Hahahal
Men du kom jo til den rette da du kom til han Ezra, mindes du
det, August? Men ikke for det at jeg for min part har noget å
klage på dig i Polden, for jeg blev jo ved det store jernskapet
som du kjøpte ind til banken og har nytte av det hver dag til
alle handelspapirerne mine og posten og ordførerprotokollerne
hans Joakimbror. Ja, og den banken din også, August, at du
kunde spekulere ut en slik bank! Men Gudskelov, jeg har greid
med den som med alt det andre og betalt hver mand tilbake
det han hadde skrevet sig for og sat ind.

Jeg skjønner ikke hvor du fik pengene til alt, sa han.

Hun: Pengene tok jeg hos dig. Det var dine egne penger.

Ja, men så kunde det umulig bli noget til rest? frittet han.

Hun svarte ikke på det, men drak kaffe og spiste kaker. Jeg
fik jo jernskapet billig, sa hun, men jeg snytte ingen og aller-
mindst dig.

Hadde jeg været der skulde jeg ha foræret dig skapet, sa han.

Det hadde du nok. Du har aldrig været gridsk og havesyk av
dig i nogen vandel. Men du har været en nar og en tåpelig
person i alt som vedkom dit eget bedste. Det er min og Pauline
sin attest!

Hertil var intet å mukke hvis han skulde vedbli å være yd-
myk og sønderknust for å få en bankbok. Han spurte: De gran-
planterne, jeg satte ned, lever de?

Ja fint, både hos os og flere steder, men mange steder er de
gåt ut. De på Indrebygden, den lange dobbeltrækken fra sjøen
op til kirken, de lever, men de vokser sent, det er næsten som
stueplanter. Men de er pene å se på, jeg ser på dem når jeg er
ved kirken. De har nu plantet bjerk ved siden av så de skulde
få ørlite ly. Hvad jeg skulde sagt: jeg vil nu gå imorgen og
træffe ho Ester og doktoren hendes. Har du været der?

Ja mangen god gang. Bedste sort mennesker!

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 12:44:09 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-12/0198.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free