- Project Runeberg -  Samlede verker / 14. Ved rikets port, Livets spil, Aftenrøde, Munken Vendt (6. utg.) /
258

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Munken Vendt (1902) - Fjerde akt

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

258

Guds hellige! Jeg steg mig ind i stuen

og månen stod, og så derpå, hoho,

og det var bare nebbets nei hos duen,
hun krummet sig og krammet sig så fro.
Vi bruset blinde sammen begge to.

Så døde glør og flamme ut på gruen.

Mit hjærte det lå rødt og grovt og lo.

Og vældig hadde kjærligheten hende,

hun var mig helt hjærtinderlig min brud.

Men denne gang tok al min fryd en ende:

jeg neier mig i grus på hendes bud,

jeg ber til hende som jeg ber til Gud —

forgjæves alt..... Fy fanden, for elende,

en pipebrand i ben og blod og hud! (falder tilsæte).

Ung Dundas (laller).

Hør Svend, det var tværtimot prægtig gjort.

Kom hit, lat mig slå dig på akslen. Fort —

Her er forøvrig en fuld karaffel (snyter sig).
Sorenskriveren. Jeg mærker, I snyter Jær uten duk,

hvad ellers er utenfor skik og bruk.

Ung Dundas. I bruker formodentlig dertil gaffel ....

Hør, skriver, I kjendte vel barken «Scott»?
Sorenskriveren. Selvfølgelig ikke.

UngDundas. Hoho, det er godt!

En sådan beboer av ødemarken.

Han kjendte den ikke.... Jeg eiet barken.
Sorenskriveren. Det kærer mig måtelig allenfals.
UngDundas (ler).

Hør, skriver, jeg sitter og ser på Jærs hals.
Sorenskriveren. Min hals?

Ung Dundas. Den er trind, den har fett i mængde,
men er så aldeles blottet for længde.

Desuten så har I en vorte der (peker ham like på kindet).
Sorenskriveren (springer op).

Nei hør, det er mer end jeg tåler av Jær.

UngDundas. Nåvel I kan gå. I har våset os trætte.

Jeg trænger ved Gud en pokal efter dette (fylder sit glas og

drikker).

Sorenskriveren. Hans vom er en tønde, hans hals en tut.

Nu sætter jeg retten. Ung Dundas skal ut.

Ung Dundas (viser til døren tilhøire hvor han kom fra).

Skal ind, tør I mene. Til frokostlikøren.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 12:59:45 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-14/0262.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free