- Project Runeberg -  Samlede verker / 14. Ved rikets port, Livets spil, Aftenrøde, Munken Vendt (6. utg.) /
339

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Munken Vendt (1902) - Akt VII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

339

Munken Vendt (lægger tøiet fra sig).
Jeg sier Jær tak.
Ung Dundas. Jeg gir dig en frygtelig sak å beddng,
Inat blev den klareste sjæl konfus: KR
Jeg finder mig hjem til mit ringe hus dt
— for hjemmet og konen skal ingen forsømme —
ondt aner jeg ikke, er sorgfri i sind,
jeg synger og åpner og lukker mig ind.
Da løftes en klinke..... Jeg stirrer og finder
min kone i hus. Men en fremmed forsvinder.
Munken Vendt. Men banket I på?
Ung Dundas. På min egen dør?
Munken Vendt. Er noget hver eneste ægtemand bør.
Så overrasker han ingen i stuen.
Først banker han. Sådan. Så snur han sig om
og bier en stund til det svares kom.
Først da går han læmpelig ind til fruen.
Ung Dundas. Den snedighet synes mig temmelig ny.
Jeg agter eiheller å unde den ly.
Munken Vendt. Men bruker I ingen forsigtighet?
Ung Dundas. Ingen.
En Dundas han åpner en dør med bringen.
Du våser. Hold op. Jeg har mere igjen:
den fremmede flygter, Gud vet hvorhen,
men nu skal du høre et træk uten make:
hans bukser — hans bukser de" ligger tilbake.
Munken Vendt. Hans bukser?
UngDundas. Om natten. I stuen. Den gris!
Jeg karet dem følgelig væk med en flis.
Munken Vendt. Han viste sig pokker så klok i å flygte.
Han kjendte Jær muligens alt av rygte?
Ung Dundas. Det slår ikke feil. Jeg var kjendt, som sagt.
Og derfor så tok han sig grundig i agt.
Munken Vendt. Ja fy, I er stærk.
UngDundas (viser sin ar m). Å Herren bevare dig!
Jeg tænker den arm er istand til å svare dig.
Munken Vendt. Og Blis — hvad forklarte Jærs kone inat?
Ung Dundas. Slet intet. Jeg stoppet forklaringen brat.
- unken Vendt. I svarte med mildhet, beklaget Jærs ære —?
UngDundas (slår et stærkt slag i bordet). Svarer en Dundas!
Munken Vendt. Ja slik skal det være.
Ung Dundas. Nu er det hvad videre skridt jeg tar.
Munken Vendt. Beror på den skyld som Jærs kone har.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 12:59:45 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-14/0343.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free