- Project Runeberg -  Samlede verker / 14. Ved rikets port, Livets spil, Aftenrøde, Munken Vendt (6. utg.) /
365

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Munken Vendt (1902) - Akt VIII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

365

En sang for veir og bør,
en sang så rent hjærtinderlig som ingensinde før.
Op seil på talget stag!
Så stævner vi til østerled, ja til mogulens rike, Kr
der vinker mig et elfenben, en ganske deilig pike-
med liflig sindelag
til begges velbehag.

Jeg vet så vel jeg greier mig

i smil og bægerklang.

Da nikker jeg og neier mig,

og spillet går sin gang.

Hr. Didrik. Å, Iselin, nu skal du se min ævne.
Før gik jeg tilknæs i det fattige jævne,
en bonde, en fisker, en kjøpmandsdværg.

Der ligger nu barken så stor som et berg (åpner comptoir-døren).
Stig ind mens du bier.

Iselin (finder sig et sæte). Her bier jeg heller.

Hr. Didrik. Et berg. Hun er kjøpt og betalt, hun er min.
Å si, hun er egentlig — egentlig din.

Iselin. Nei, Didrik, hold op. Det er bagateller.

Hr. Didrik. Hvad ligger hun tung av? Av prima sild.
Den smør sig i panden, den skinner som ild.

Den byr jeg til Østersjøen i fasten.
Bevare dig — tusener tønder i lasten.

Iselin. Jeg trodde at salget — at prisernes sving —
å sælge en vare var tingen næsten —?

Hr. Didrik. Forlat mig, det kalder jeg bare resten,
og den har jeg klaret som ingenting (kaster et øie til skibet, nik-
ker).

Det hjælper, de hiver så ankeret hopper,
det er nogen greie og drivendes kropper,
hør der hvor de synger .... Som sagt, det var let,
for salget så ordnet jeg alting komplet.

Og vet du, for hver en sild er jeg eier,
jeg stængte den selv, med min egen not.

Før gik jeg her næsten som halv idiot —

så vek jeg tilside, på andre veier.

Og det vil jeg si dig at denne bedrift

blir engang berettet med lysende skrift.

Det vet jeg. Da står det at jeg var den første.
Og, Iselin, gården den får vi igjen,

før året er omme så kjøper jeg den.

Og det er mig næsten det allerstørste.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Jan 10 12:59:45 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-14/0369.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free