- Project Runeberg -  Samlede verker / 5. Benoni, Rosa, En vandrer spiller med sordin (6. utg.) /
230

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Rosa (1908) - XVII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

230

desuten været for åpen og snakket så vidt og bredt, hun som
før var fin og taus; jeg var dog en fremmed for hende. Hadde
hun ikke også litt for likefrem gåt ut fra at jeg elsket hende
over alle grænser? Og barn! hadde hun kaldt mig.

Det går en uke eller to, jeg ventet på høsten. En dag
så sier baronessen til mig:

I syv år har jeg ikke mærket noget til mit hjærte. Jeg tror
ikke længer det er til!

Og hun talte en del mere herom, at hendes hjærte var dødt,
at hun hadde været i kirke siste søndag og vilde vedbli med
å møte i kirken til stadighet og ta småpikerne med. Så var
hun vel atter blit religiøs, tænkte jeg.

Jeg skrev nogen ord til Rosa, stak brevet i lommen og
gjæmte det der. Da det blev mørkt om natten gik jeg avsted
med det.

Først nu tænkte jeg alvorlig på vanskeligheten ved å få
brevet leveret. Da jeg stod ved Rosas dør tok jeg brevet op
og lot som intet var iveien for å stikke det i en spræk; men
da jeg vel hadde gjort det rystet jeg på hodet av mig selv og
gjæmte brevet hos mig igjen.

Like dumt bar jeg mig ad den næste kvæld. Jeg hadde skre-
vet et nyt brev og brændt det gamle. Hvad jeg skrev? Dum-
heter, jeg begir mig nu ut på jagt, jeg elsker Dem! Å jeg var
et barn. Jeg gjorde brevene kortere og kortere, den tredje kvæld
skrev jeg: Rosa! Det forekom mig fuldstændig langt nok. Jeg
forseglet brevet, stak det ind på mit bryst og lå med det om natten.

Om morgningen banker det tidlig på min dør, før jeg er
oppe. Det er baronessen. Hun så ikke og hørte ikke, stod ved
døren, hadde hat og kåpe på. Hun hadde visst allerede været
en tur ute i luften.

Fortalte De ikke at De hadde en kamerat? spurte hun.

Jo. Jeg ber undskylde at jeg endnu — jeg skal straks
komme op.

Det gjør ikke noget. Hvor gammel er han?

Min kamerat? To tre år ældre end mig.

Skriv efter ham. Hvad heter han?

Munken Vendt.

Skriv efter ham.

Jeg ser til min skræk at mit brev til Rosa ligger på gulvet,
jeg vil få baronessen ut igjen straks og lover å skrive efter
Munken Vendt:

Øieblikkelig, sa jeg. Såsnart jeg står op.

Og kan De ikke ta børsen på nakken og gå ham imøte?
spør hun.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:55:57 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-5/0232.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free