- Project Runeberg -  Samlede verker / 5. Benoni, Rosa, En vandrer spiller med sordin (6. utg.) /
262

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Rosa (1908) - XXII - XXIII

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

262

begynder De bare å fortælle mig om gamle begivenheter og
blir bedrøvet. Jeg vil heller være mere borte og vite Dem
munter.

Men senere bestemte jeg mig til å prøve Munken Vendts
metode en eneste gang til før jeg opgav den. For den hadde
været så god i begyndelsen.

XXIII

Baronessen hadde atter intet andet å gjøre end å bli re-
ligigs. Hvor hun var ophidset og ulykkelig! Hendes spil med
Hartvigsen hadde ikke tilfredsstillet hende i mere end en uke
eller to og heller ikke var det noget ordentlig spil, men bare
en ørkesløs lek uten hensigt, Hartvigsen forstod ikke et le-
vende ord av det hun sa.

Så foranstaltet hun sin fars badedyne brændt, gjorde baro-
nessen, og det var Jens Barnefar, hendes svorne slave, som så
sit snit til denne strek. Jens Barnefar var træsk nok, han passet
på en måneskinsnat da fjæren lå og tørket sig i bryggerhuset
og kastet en stump brændende tjæredrev ned gjennem skor-
stenen; fjærene tok fyr nede på gruven og var spoleret i et
øieblik. Og bakefter gjorde den langbente Jens Barnefar nogen
vældige byks ned fra taket og bakom nærmeste hus. Jeg så
alt fra mit vindu.

Ja jeg var øienvidne til alt fordi jeg stod og passet på. Ba-
ronessen hadde ikke skjult for mig hvad som skulde foregå,
hun var åpent og ærlig sin far imot fordi han opførte disse
forargelige skuespill med bad og piker i sit hus. Og mig ind-
viet hun i sin plan uten å betinge sig min taushet. Jeg må
bekjende, jeg satte pris på hendes tillit til mig og var også
bakefter taus som graven; baronessen virket meget på mig
ved dette fine træk,"ja en dannet og overlegen kvinde var hun.

Men Mack, den imperator, han var jo ikke baronessens far
og en stor herre hvis han blev rådløs. Da hægtemakeren
kom og mældte om ulykken lot Mack straks kundgjøre at han
kjøpte fjær og dun til høi pris; det fortaltes at slik hadde han
også engang før måttet bære sig ad for å bekomme en ny
badedyne til jul. Og se, heller ikke nu varte det mere end
som to dager før det kom megen fin dun til Sirilund fra de
gårder som hadde ægg- og dunvær ut efter fjorden.

Så det var ingen nytte i å brænde Macks fjær.

Men baronessen var meget egensindig og religiøs fremdeles,
hun pønset samvittighetsfuldt på å sætte en stopper for sin
fars juleutskeielser; når hun nævnte ransakingen knep hun

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:55:57 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-5/0264.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free