- Project Runeberg -  Samlede verker / 6. Børn av tiden, Segelfoss by (6. utg.) /
227

[MARC] Author: Knut Hamsun
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Segelfoss by (1915) - III

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

221

Det passet alle herrerne utmærket for en stund, men Theodor
brøt snart op og gik hjem. Drikken, tonerne og dansen hadde
vel atter gjort ham elegisk og mindet ham om at han var for-
elsket.

Da telegrafist Bårdsen gik fraborde hørte han i et smug ved
hr. Holmengrås store kornbrygge røsterne av et uenigt kjæ-
restepar: gutten skjældte skarpt ut at han hadde hørt meget om
hende, at hun var et sørgelig og utro svin når han var borte, og
piken gråt og nægtet alt. Det taltes om penger, at hun hadde
nogen hundrede kroner, gutten blåste av det at tak det hadde
han ikke fornødent, han hadde tre måneders hyre sparet, Gjør
som du vil! sa piken da. Du skal bare ha dig hjem igjen, svarte
gutten og kom ut av smuget. Det var Nils i Vælta med det gule
silketørklæde flagrende om halsen. Han snudde sig ikke mere
om, men gik. Piken. kom også ut, Florina, pike hos sakfører
Rasch, hun hadde et stort uldtørklæde om munden og kinderne,
hun brættet det bort når hun talte og la det over igjen når hun
var færdig. Se der gik kjæresten og snudde sig ikke om. Nils!
sa hun. Han svarte ikke. Pludselig ropte hun: Nu går jeg like
ombord og danser, det skal du få sel Lykke på reisa di! svarte
han. Endnu en god stund stod han og så efter gutten, telegraf-
bestyreren kom forbi, men hun ænset ham ikke, hun var bare
to store øine ut av et uldtørklæde. Så gik hun over kaien og om-
bord i skibet.

Det var stillé på de små stier. mellem husene, den lille by var
gåt til ro, svanerne spilte langt ute. Telegrafbestyreren gik ind
over land og så Nils i Vælta i ryggen. En bestemt kar denne
kjæreste. En stærk knægt, han snudde sig ikke en eneste gang.
Stærk? Javel, nogen og tyve år og tre måneders hyre i lommen.
Men da Bårdsen hadde fulgt efter ham et kvarters tid og holdt
avstanden tænkte han pludselig: Hvad om han nu hele tiden
hører mine skridt og tror at det er kjæresten? Hm! sier tele-
grafisten høit. Går gutten videre? Han snur sig overrumplet
om og tar endnu for et syns skyld nogen skridt til, så stanser
han. Den stærke gut var med ett blit svak. Han begynder san-
delig å famle omkring på sig efter noget, å kjende efter i
lommerne efter noget, hvad lette han efter? Ak han lot bare så,
han fik det travelt med å ha mistet noget bare for å få et på-
skud til å snu om. Så kommer han telegrafisten imøte og smiler
forsagt idet han går forbi; smiler som en fattiggut: Jeg glemte
—har du set slikt... .! Så labber han ilsomt nedover til
bryggen igjen. Men han går endda. og famler i-lommerne for å
opretholde skinnet.

Da lægger dampbåten fra kaien og svinger festlig utover

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:56:13 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hamsun/6-6/0229.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free