Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Skipsmaskinens og stålskipets tidsalder
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
76
Skipsmaskinens og stålskipets tidsalder
«Great Western», la i 1851 fram et forslag til en dampbåt
som skulle være lengre enn den lengste målte havbølge, så
at båten aldri behøvde å stampe i sjøen, og hvis øverste
dekk skulle ligge så høyt at selv de verste sjøer ikke
skulle kunne rekke opp. Skipet var planlagt som trans
portskip på India, og skulle kunne ta med seg 10 000
soldater. Det skulle også kunne ta med seg nok kull til
å kunne gå både fram og tilbake, og turen skulle vare
30—40 dager én vei.
Det lyktes virkelig Brunel å skaffe kapital til dette
kjempeforetagende. I året 1852 ble det opprettet kon
trakt med den berømte skipsbygger Scott Russel om byg
ging av fartøyet ved dennes verft ved Themsen.
I Scott Russel fikk Brunel mer enn en medarbeider,
takket være ham ble «Great Eastern» ikke bare et uni
kum, en stor merkverdighet, men et teknisk storverk som
skipsbyggingsteknikken fikk prøve seg på og høste er
faringer av. Av nye ting som ble innført på «Great
Eastern» kan først og fremst nevnes langskips-spante
systemet, i hovedsaken det samme som under navn av
«Isherwoods System» oftest blir anvendt når det gjelder
byggingen av tankbåter, malmbåter og lignende i våre
dager. Men dengang var det noe uhørt. Systemet består
i at man anvender spanter på lengre avstand enn ellers,
men forbinder dem og de vanntette skott med tallrike,
sterke langskips dragere som gir skipet en meget bety
delig langskips styrke. Dernest må nevnes at «Great
Eastern» ble bygd med en høyt utviklet dobbeltbunn, som
ikke bare gikk under hele fartøyets bunn, men strakte seg
høyt opp langs fartøyets sider. Denne glimrende og sikre
konstruksjon ble dessverre ikke fulgt ved senere byg
ginger av kjempeskip. Hadde f. eks. «Titanic» (taitænik),
verdens dengang største skip, som sank på sin første tur
1912 etter sammenstøt med et isberg, hatt en slik dob
beltbunn, hadde den høyst sannsynlig unngått sin sør
gelige skjebne. Skipets oppdeling med vanntette skott
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
