Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
26
og tilbake; armene, de utslitte hendene sluttet sig
omkring noe, ingen så ...
Datteren tenkte: de holder enda omkring oss ...
Omkring barna, hun fikk. De tviholder enda på oss
— vi er små som dengangen, vi er redd mørket og
. djevelen, som da vi var små og hun tar oss under
vingen . ..
Tung og lut reiste moren sig og gikk mot sengen.
Løste tørklæet fra halsen, åpnet kåpen, drog den av
sig efter ermet. Hektet op kjolelivet.
«Vi skal vel spise, mor?» — «Jeg vil ingen mat ha.»
— «Når du er låk og ikke får i dig annet enn suppe-
maten, er du nødt for å spise, mor!» — «Jeg vil ingen
mat ha.»
Karen Anna skjønte det var rådløst. Hun blev
sittende.
+ + + Her iblandt fremmede, hadde moren sagt...
Her hun hadde levd i fem og tyve år!
Den gamle tok av sig plagg for plagg. I nattrøie
og rutet understakk satt hun på sengkanten. Da hun
hadde løst håret fra bakhodet spurte hun, ennå med
hånden om den tynne, hvite fletten: «Ka har du å
fare med, Karen Anna?»
Datteren bøide hodet. Nå er det pånytt som ser
hun det, andre øine ser. Sitt eget liv, nakent ... Og
hun kan ikke finne ord. Vil gå god for det, rekker
efter det — når i ingenting ...
«Du svarer ikke? Du svarer ikke, stakkarsting?
Nei, det finnes ikke svar for den som holder sig til
verden. Før du har gitt dig over ba’n, før du har
fått syn for, at livet ditt er djevelens bedrag, før du
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
