Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
å 136
hadde ført henne, fra hun femten år gammel gikk
ut på landeveien fra gården, dér hun hadde vært
bortsatt. Med de tunge øielåkkene halvlukket lutet
hun på krakken, drog inn tobakksrøken og mintes.
Det var Olaus som festet henne, da hun kom fra
bygden og søkte arbeid. Han hadde en liten handel
ved fjorden dengangen; fire og firti år er det siden.
Olaus var seks og tyve dengangen ... Hun lå i
uthuset bakom skjulet. Det trakk ifra bordveggen.
Men hun hadde varm seng. Han søkte sengen hennes
den første, gode sommernatten halvåret efter. Han
smatt inn gjennem den åpne ruten. Da det blev
høst, knakket han på glasset og hun åpnet ...
Madamen slo henne halvt fordervet, da hun
kom over dem den høstnatten ... . Olaus gav henne
penger til reisen.
Da fikk hun friheten. Tyve år hadde hun hatt
den, da de tok og satte henne inn. Somrer og vintrer...
Pene hybler. I barhytte i skogen det året ..... Hos
Harald på Lørenskogen den våren . .. Hadde det
ikke vært for brennevinet, skulde de aldri fått henne!
Hvad var det, hun gjorde dem? Hun bad ikke
for dørene. Hun gikk ikke i veien for de store; hun
gikk sin egen vei.
Hadde det ikke vært for brennevinet . . . Det
var i bakrus, hun gjorde det. Men det var ikke hun
som kvartet pengeboken hans. Det var Netta. Hun
fikk ikke mer enn en tikroning av fortjenesten. For
den lappens skyld kom hun på fengslet. Da var
det hun mistet friheten.
Hun tenker mest på den tiden; mest på den.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
