Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XI. Bølger i Gaasedammen
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
216
Grav her i Bygdi no lenger. Men de veit og,
at Ætti mi hev rudt og bygt her, so lenge Folk
minnest. Ætti mi var sterk, og sette Merkje
etter seg her. No er det mindre med Mod og
Magt paa Præstgard; men likevel torer eg vei
enno segja eit Ord til Granner og gode Vener.»
Han trak Pusten dypt, og i Stuen var det
lyttende stille.
Liv vovet ikke at se op. Kaare saa at der
gik Skjælvninger om hendes Mund, og han
ønsket han kunde tat hendes Haand . . . Ståk«
kars lille Livl
Gunnar fortsatte, og nu var hans Stemme
fast og klar.
«Ein Mann fær tola mangt; det spyrst lite
um det einskilde Mannalive; det er Ætti som
er alt. Men det Folke, som læt seg kaste ut
or sit eige Hus, er eit laakt Folk. Um det let
seg lokke ut med Gull eller jaga med Slave«
pisken, er eitt og det same.»
Harald Haave flyttet sig paa Stolen, én kræm«
tet lydeligt. Men Gunnar blev ved.
«Eg hev set so mykje av Verdi, at eg lyster
snart ikkje etter aa sjaa meir. Berre eitt venter
eg no paa, og det er aa sjaa um det enno finst
so mange Sirildøler av det gamle Slage i Dalen,
at dei kann frelse det som no er att av Folke
her. Um det skal døy, eller um det enno er
Liv lage.
Eg sit ikkje lenger i Bygdestyre, men til dei
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>