- Project Runeberg -  Historier fra Skogene /
13

(1901) [MARC] Author: Peter Rosegger Translator: Ingeborg von der Lippe Konow
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has been proofread at least once. (diff) (history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång. (skillnad) (historik)

klart og lyst som midt paa dagen; da bryder et brag
og et dunder og et rammel løs oppe i skyerne, saa
det ljomer gjennem skogen.

Saa blir det stilt igjen, stilt i skyerne, stilt i
skogen, stilt overalt — bare en nattefugl flagrer om en
trætop i nærheden. Men med ett kommer stormen
susende; det bruser i trærne; det brøler mellem grenene;
og iskold er vinden. Din oldefar klamrer sig til grenen
han sidder paa. Nu flammer et lyn op igjen, skogen
blir svovlgrøn; alle kronerne neier sig, dukker sig dybt;
de nærmeste trær basker og slaar med grenene, som
vilde de falde over ham. Men Tyrkegranen staar, høi
og stiv, og rager op over hele skogen. Nede springer
rovdyrene omkring og hyler. Pludselig suser der noget
ned mellem grenene som en sten som blir kastet. Et
lyn lyser op — hvide hagl danser og triller bortover
skogbunden. Saa bare svarte natten igjen. Det bruser,
det raser, det koger; toppene styrter med brag. Et
uhyre med svære, baskende vinger, som kaster
spøgelsesagtige skygger i lynskjæret, kommer farende og
slaar sig ned i trækronen lige over hodet paa din
oldefar. Det var en høg, gut, som havde reir deroppe i
granen.“

Far havde ladet arbeidet fare, mens han fortalte
dette. Jeg havde aldrig før hørt ham, som var en rolig,
jevn mand, tale med sligt liv.

„Hvordan det saa gik?“ blev han ved. „Jo, nu
først blev det galt for alvor. Der kom tordenbrag paa
tordenbrag, og hvergang lynene lyste op, kunde han
se hvor haglene suste som hvide kastespyd ned over
marken, slog mod jorden og mod træstammerne, sprang
høit op i luften igjen og hopped bortover skogbunden.
Hver gang en haglklump slog mod granens stamme,
drønned det hult i den. Borte over Grabenskogen glimted
lynene i ett væk, over skogene paa denne side glimted
lynene i ett væk. Pludselig var alt som en eneste

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 07:00:07 2023 (aronsson) (diff) (history) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hifraskog/0017.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free