Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XII. Irsk Revolte og Oppositionspoesi
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
hendes skjønneste Monument er Sangen «She is
far from the land» [1].
Dog den Enkeltes Ulykke er jo i »Melodierne»
kun et Symbol paa det hele Folks og en
Personification af den almindelige Smerte. Vi komme til
Sange, i hvilke det er som om alle Irlands Sønner
og Døtre jamrede over den sørgelige Udgang af
den store franske Revolution og af de
Forhaabninger, alle Folk, men dette mere end noget
andet, havde sat til Republikens Varighed og
Seir. En saadan Sang er den rørende
’Tis gone and for ever the light we saw breaking
For high was thy hope, when these glories were darting
Around thee, through all the gross clouds of the world;
When Truth, from her fetters indignantly starting,
At once, like a Sun-burst, her banner unfurld.
Oh! never shall earth see a moment so splendid!
Then, then — had one Hymn of Deliverance blended
The tongues of all nations — how sweet had ascended
The first note of Liberty, Erin, from thee!
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
