Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - XIX. Byron. Den revolutionære Aand
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has been proofread at least once.
(diff)
(history)
Denna sida har korrekturlästs minst en gång.
(skillnad)
(historik)
ethisk Natur, at det Gode istedenfor at være
Menneskelivets Formaal skulde være Menneskelivets
Forudsætning. Men man maa erindre, at det menneskelige
Sprog er fuldt af Ord, som Fortiden har dannet
og som Eftertiden er nødt til at bruge, da Sproget
ei har andre, skjøndt den fortolker dem om og om.
Saadanne Ord ere f. Ex. Sjæl og Legeme, Evighed,
Salighed, Paradiset, den første Fristelse, den
første Forbandelse o. s. v., og Byron har i sit
Digt beholdt alle Genesis’s Udtryk [1]. Saaledes
virker hans Drama ved denne anden
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>