- Project Runeberg -  Husbygningslære : murmaterialer, murkonstruktioner, træmaterialer, trækonstruktioner, jernkonstruktioner m. v., statik, byggeledelse, heise- og transportindretninger /
711

(1918) [MARC] Author: Andreas Bugge With: Hans H. Rode, Thorvald Lindeman - Tema: Woodworking, Architecture and Construction
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Anden del - VII. Jernkonstruktioner - C. Takkonstruktioner - 16. Aaser

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

719
16. Aaser.
Foruten træaaser (som regel 20—24 cm. høie) anvendes, især ved nogen
lunde større konstruktioner, valsede prefiler, C-, X- eller “Ljern. Aasene
stilles enten absolut set vertikalt eller
perpendikulært paa takflaten; det sidste
er som regel det bekvemmeste.
I statisk henseende er det natur
ligvis bedst at stille aasene slik at de
belastes paa høi kant. Nu virker
imidlertid vindtrykket lodret paa tak
flaten, mens egenvegten og snebelast
ningen er absolut vertikale kræfter,
og man stiller derfor iblandt aasene
i en mellemstilling svarende til den
maksimale resultants retning; dog er
dette ikke særlig almindelig.
Grunden til at de ellers mindre
hensigtsmæssige “1_-Pr°fider ofte be-
nyttes som aaser, er netop den at Fi„ 16os
deres hovedakse paa bøining ofte fal-
der omtrent i nævnte resultants retning, naar de anordnes lodret paa tak
flaten (fig. 1608).
Da [I- og X-jern har liten sidestivhet, og tyngdens komponent P
. sin a
langs takflaten derfor ofte vilde kræve
uforholdsmæssig kraftige profiler, an
ordner man iblandt i ca. 2m avstand 16
å 20 mm. rundtjerns hængestænger (fig.
1609), som optar nævnte drag langs
takflaten og overfører det til topaasen;
denne raaa bære stangkræftenes vertikal
komponenter og blir derfor særlig kraf
tig, mens horisontalkomponentene fra de
sammenstøtende takflater ialfald delvis
ophæver hinanden. I tilfælde av jern
spærrer kan disse iblandt samtidig tjene
som hængestænger.
Fig. 1609.
En anden maate at opta draget langs takflaten paa er at anbringe et
særskilt C-jern lagt flatt ovenpaa aasen (fig. 1610); det er noget kortere end
aasen og kun nær begge ender heftet til denne, men ligger for-
øvrig ganske løst; derved opnaaes at de to profiler ikke virker
sammen,’ men bærer komponentene P . sin aog P
. cos a hver £.\
for sig.
Da aasene ellers vilde nedbøies for sterkt, er det god
praksis ikke at gjøre deres høide mindre end ca. Vso av av
standen mellem bindene. Kræver fasthetshensyn et nævneværdig Fig. 1610.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 5 01:47:42 2024 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/husbygning/0723.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free