- Project Runeberg -  De elendige / I /
51

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De elendige 51
saker som i en lomme og holdt oppe av beltet. Han
kastet hodet tilbake; den vidtåpne skjorten blottet en
hvit, naken tyrehals. Han hadde tykke øienbryn, store,
sorte bakkenbarter, utstående øine, fremskutt underansikt,
og i det hele denne usigelige minen av å være herre i
sitt hus.
«Om forlatelse, min herre,» sa den reisende. «Vil De
for betaling gi mig en tallerken suppe og en krok av skuret
borte i haven til nattely. Si, vil De. Mot betaling?»
«Hvem er De?» spurte husherren. Mannen svarte: «Jeg
kommer fra PuysMoisson. Jeg har gått i hele dag. Jeg
har gått 5 mil. Vil De? Mot betaling?» «Jeg vil ikke
nekte å huse en bra mann som betaler for sig. Men hvor*
for går De ikke til gjestgiveriet?» «Der er ikke plass.»
«Hvad. Det er ikke mulig. Det er da hverken mar*
kedsdag eller torvdag idag. Har De vært hos Labarre?»
«Ja.» «Nå?» Vandreren svarte rådløst: «Jeg
vet ikke, men han vilde ikke ta imot mig.» «Har De
vært hos den fyren i Chaffautgaten?» Mannen blev
enn mere rådløs. Han stammet: «Han vilde heller ikke
ta imot mig.»
Bondens ansikt fikk et uttrykk av mistro. Han gransket
den fremmede fra øverst til nederst, og plutselig ropte han
forskremt: «De er vel ikke den mannen —? . . .» Han
gav den fremmede et nytt øiekast, tok tre skritt tilbake,
slukket lampen på bordet og rev børsen ned av veggen.
Da bonden sa: De er vel ikke den mannen, hadde
konen reist sig, hadde tatt sine to barn og hadde hurtigst
søkt tilflukt bak mannen og stirret i skrekk på den frem?
mede, med blottet bryst, forferdede øine mens hun mumlet
sagte: «Skarvebeistet!»
Alt dette gikk for sig på kortere tid enn det trenges til
å fortelle det. Efter åha sett på den fremmede en stund

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:12 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/1/0053.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free