- Project Runeberg -  De elendige / I /
80

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

80 VictorHugo
enn hans styrke. Å klatre oppover en loddrett mur og
finne støtte der andre knapt så et fremspring, var som
en lek for Jean Valjean. Nogen ganger klatret han op,
over fenselsmurveggen like til taket.
Han snakket lite. Han lo næsten aldri. Det skulde
noget ganske særlig til for en eller to ganger om året å
få lokket ut av ham denne uhyggelige galeislavelatteren
som ligner gjenlyd av djevelens latter. Når en så på
ham skulde en tro at han alltid var optatt av å ruge over
noget fryktelig.
Og det var han i virkeligheten også.
Med det sykelig nemme som kommer av naturlyter og
kuet ånd hadde han en rådvill følelse av at det hvilte
noget skrekkelig over ham. Hver gang han i det bleke
tusmørket han kravlet rundt i, løftet hodet og prøvde
å se op, så han med skrekkblandet raseri at der op over
ham, høiere enn han kunde øine, hopet, bygget, tårnet sig
op et fryktelig bjerg, en slags stabel av ting, lover, for*
dommer, mennesker og kjensgjerninger; omrissene kunde
han ikke skimte, men han blev skremt av denne massen
-:om ikke var annet enn den uhyre pyramide vi kaller
civilisasjonen. Han her og der i denne myldrende
og uformelige massen, snart like ved, snart langt borte
på en utilgjengelig høide, en eller annen gruppe, en eller
annen enkelthet i klart lys, her slavevokteren med stokken,
der gendarmen med sabelen, langt nede erkebispen med
mitra på og høiest oppe, i en slags sol, keiseren med
ki one på, i blendende glans. Det syntes som om disse
fjerne lyspunktene så langt fra å oplyse hans mørke, tvert
imot gjorde det uhyggeligere og svartere. Alt dette, lover,
fordommer, kjensgjerninger, mennesker, ting, gikk og kom
over ham efter den innviklede og mystiske kraft som
Gud har gitt civilisasjonen, trådte på ham, og knuste

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:12 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/1/0082.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free