Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
De elendige 9
hun. Hun fikk øinene helt op, og så Jean Valjeon som
stod og smilte. «Å. Det er sant!» sa barnet: «Goddag.»
Barn tar straks og umiddelbart mot glede og lykke,
fordi de seiv er lykke og glede.
Cosette opdaget Catherine ved sengebenene og grep
henne og mens hun lekte med henne gjorde hun Jean Val*
jean hundre av spørsmål. Hvor hun var. Hvor stor Paris
var. Om madam Thénardier var langt borte. Om hun
aldri skulde dit mere o. s. v. o. s. v. Plutselig ropte hun:
«Hvor nydelig her er!» Det var et gyselig hull, men
hun følte sig fri. «Skal jeg ikke feie?» spurte hun
til slutt. «Lek,» sa Jean Valjean.
Slik gikk dagen. Cosette som ikke engstet sig fordi
hun ikke skjønte noget, var usigelig lykkelig sammen med
dukken og denne gode mannen.
III
I dagningen næste morgen satt Jean Valjean ennu ved
Cosettes seng. Han satt der urørlig til hun våknet. Noget
nytt kom op i hans sjel. Jean Valjean hadde aldri elsket.
Fra fem og tyve års alderen av hadde han vært alene i
verden. Han hadde aldri vært far, elsker, ektemann eller
venn. På slaveriet hadde han vært ond, skummel, ren*
livet, uvidende og vill. Denne gamle galeislaves sjel var i
meget ren og urørt. Søsteren og barna hennes hadde
bare latt efter sig et vagt og fjernt minne, som til slutt
var blitt næsten helt borte. Han hadde gjort alt han
evnet for å finne dem igjen og da han ikke kunde finne
dem, hadde han glemt dem. Slik er menneskenaturen.
Hadde han hatt andre kjærlige følelser i sin ungdom,
var det som om de var gått til grunne.
Da han så Cosette, da han tok henne med sig og fridde
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
