Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
10 Victor Hugo
henne ut, følte han sig dypt grepet. Alt han eide av
kjærlighet og ømhet våknet og kastet sig over dette bar*
net. Gikk han bort til sengen der hun sov, skalv han av
glede; han følte morsangst og skjønte ikke hvad det var.
Ti meget dulgt og stille skjer den store og merkelige
hendelsen at et hjerte blir grepet av kjærlighet. Stak*
kars gamle hjerte som var blitt ganske nytt!
Men da han var fem og femti år og Cosette var åtte,
blev alt det han hadde kunnet føle av kjærlighet samlet
til et slags usigelig lys. Det var annen gang han møtte
en renhetsåpenbaring. Biskopen hadde fått dydens mor*
genrøde til å lyse over hans synskrets; Cosette fikk kjær*
lighetens morgenrøde til å lyse over den. De første
dagene gled bort i dette stråleskjæret.
Også Cosette blev en annen uten å vite det, stakkars
lille ting! Hun var så liten da moren gikk fra henne,
at hun ikke husket henne lenger. Som alle barn, lik vin*
rankeskuddene som klamrer sig fast til alt, hadde også
hun prøvd å elske. Hun hadde ikke hatt hell med sig.
Alle hadde støtt henne vekk, Thénardiers og barna deres,
alle de andre barna. Hun hadde elsket hunden som døde.
Siden hadde ikke nogen eller noget brydd sig om henne.
Det er trist å si det, og vi har alt sagt det, at da hun var
åtte år, hadde hun et koldt hjerte. Det var ikke hennes
skyld; det var ikke evnen til å elske, hun manglet, nei!
det var muligheten. Fra første dagen av elsket hun da også
denne gode mannen av hele sin sjel og hele sitt hjerte.
Hun følte noget hun aldri tidligere hadde kjent, en inder*
Hg glede. Den gode mannen virket ikke lenger som om
han var gammel eller fattig. Hun syntes at Jean Valjean
var vakker, akkurat som hun syntes at det hullet de
bodde i var pent. Det er virkningen av morgenrøden,
barndommen, ungdommen og gleden.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
