Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
De elendige 23
En svær kjerre kom over Seinen samtidig med ham og
skulde som ham over til høire bredd. Det var heldig for
ham. Han kunde komme over broen i skyggen av vognen.
Omtrent midt på broen vilde Cosette gå fordi benene
hennes holdt på å sovne. Han såtte henne ned og tok
henne i hånden.
Da de hadde kommet over broen fikk han litt til
høire se nogen oplagstomter. Han gikk ditbort. Men
for å komme dit, måtte han våge sig over en temmelig
stor apen og oplyst plass. Han nølte ikke. De som for*
fulgte ham, var åpenbart kommet på villspor og Jean
Valjean trodde at han var utenfor fare. En liten gate
munnet ut mellem to av lagerplassene som var omgitt av
murer. Gaten var trang, mørk og som laget nettop for
ham. Før han gikk inn i den, så han sig tilbake. Fra det
stedet han stod, kunde han se Austerlitzbroen i hele dens
lengde.
Fire skygger hadde kommet ut på broen. Disse skyg*
gene vendte ryggen mot Jardin des Plantes og var på
vei mot høire bredd. De fire skyggene, det var de fire
mennene.
Jean Valjean skalv som et dyr, jaget op på ny. Bare
ett håp hadde han: at mennene kanskje ikke hadde kom*
met ut på broen og ikke hadde sett ham i det øieblikket
da han gikk over den store oplyste plassen med Cosette
ved hånden. Isåfall kunde han kanskje slippe unda om
han gikk gjennem den lille gaten foran sig og prøvde å
nå oplagsplassene, markene, akrene, de übebygde strø*
kene. Han mente at han kunde fortro sig til denne
lille stille gaten og gikk inn i den.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
