Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
De elendige 25
åpenbart stod på post der og sperret veien. Jean Valjean
for tilbake.
Det stedet av Paris der Jean Valjean var, lå mellem
forstaden Saint=Antoine og la Råpée, det blev kalt fors
staden Petit*Picpus (Lille*Kloster) men har knapt vært
annet enn det første ophavet til en bydel. Den så næsten
like klosteraktig ut som en spansk by. Gatene var dår*
lig brolagt og dårlig oplyst. Når undtas de to tre gatene
vi har nevnt, var der ikke annet enn murer og ensom*
het. Der var ikke en butikk, ikke en vogn, snaut nok et
tendt lys å se i vinduene; alle lys var slukket efter klok*
ken 10. Der var haver, klostrer, oplagsplasser, gartne*
rier; enkelte lave hus og store murer, likeså høie som
husene. Og her på et gatehjørne stod Jean Valjean. Uten
tvil speidet skikkelsen efter ham.
Hvad skulde han gjøre? Det var ikke lenger tid til
å gå tilbake. Det han hadde sett røre sig i mørket et
stykke bak ham, var uten tvil Javert og følget hans.
Javert hadde nu rimeligvis nådd frem til begynnelsen av
den gaten der Jean Valjean stod. Javert kjente åpenbart
denne lille labyrinten og hadde i tide sendt en av mennene
sine for å vokte utgangen. Disse gjetningene, som syntes
riktige nok, hvirvlet lynsnart gjennem Jean Valjeans for*
pinte hjerne, lik en støvsky for et vindkast. Han så bort*
over blindgaten; den var sperret. Han så bortover til
venstre. Der stod en skiltvakt. Han så denne mørke
skikkelsen tegne sig sort mot brolegningen som lyste hvit
i måneskinnet. Gikk han den veien, falt han i armene
på vakten, gikk han tilbake, kastet han sig i armene på
Javert. Jean Valjean følte det som om han var fanget i
et nett som langsomt snørte sig sammen om ham. Han så
rådløs mot himmelen.
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
