Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
Victor Hugo
til det» I 1815 døde fru Pontmercy, hun hadde for øvrig i
ett og alt vært en utmerket kvinne, høisinnet og ualmin*
delig og mannen fullt verdig. Hun efterlot sig et barn.
Dette barnet hadde vært oberstens glede i ensomheten,
men bestefaren hadde myndig gjort krav på dattersønnen,
idet han uttalte at han vilde gjøre ham arveløs hvis han
ikke fikk ha ham hos sig. Faren hadde gitt sig av hen*
syn til barnet, og da han ikke kunde ha barnet hos sig,
hadde han kastet sin kjærlighet på blomstene.
Han hadde forresten gitt avkall på alt, han hverken
hisset til oprør eller var med i sammensvergelser. Han
delte tankene mellem de uskyldige ting han holdt på med
og de store ting han hadde holdt på med. Han kortet
tiden med å håpe på en nellik eller å minnes Austerlitz.
Gillenormand hadde ikke nogen forbindelse med svi*
gersønnen. Obersten var for ham en «banditt», og han
var for obersten «en idiot». Gillenormand talte aldri om
obersten, undtagen av og til når han hånlig sner*
tet bort i «baroniet». Det var blitt uttrykkelig ved*
tatt at Pontmercy aldri skulde prøve på å få se sønnen
sin eller snakke til ham, hvis han ikke vilde at barnet
skulde bli jaget eller gjort arveløs. For Gillenormands var
Pontmercy en pestfengt. De vilde opdra barnet på sin
vis. Obersten gjorde kanskje galt, når han gikk med på
disse vilkårene, men han trodde han gjorde rett og bare
ofret sig seiv. Arven efter bestefaren var ikke stor, men
arven efter frøken Gillenormand den eldre var meget stor.
Den ugifte tanten hadde fått en stor arv på morssiden og
søstersønnen var den naturlige arvingen efter henne.
Barnet, som het Marius, visste at han hadde en far,
men heller ikke mere. Ikke nogen snakket til ham om
det. Men i de kretser der bestefaren tok ham med, hadde
hviskingen, de halve ytringene, blunkingen, litt efter
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
