Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
De elendige |nc
Mabeuf. Han heldte mest til den gamle. Først og fremst
skyldte han ham den revolusjonen som hadde skjedd i
ham; han skyldte ham at han hadde lært å kjenne og elske
sin far. «Han har operert mig for stær,» sa han.
Det hadde for øvrig gått tilbake for Mabeuf. Bortimot
1830 døde hans bror presten og omtrent samtidig mistet
han de pengene han hadde ved en fallitt. Han hadde
mattet seige næsten alt han eide og flytte fra Mézieres*
gaten, og hadde slått sig ned i en slags hytte nær Salpe*
tnérehospitalet. Der levde han med sine bøker og sin
gamle husholderske som han kalte «Mor Plutarc» og ellers
kom der bare to mennesker til ham, den ene var en gam*
mel bokhandler fra Porte-SainWacques, den andre var
Marius.
IV
Marius likte den blide gamle mannen. Han traff
sammen med Courfeyrac og søkte Mabeuf op, om enn
sjelden, høist en eller to ganger om måneden. Hans
største glede var å ta lange ensomme turer på de ytre
bulevarder, Marsmarken, eller i de minst søkte gangene
i Luxembourghaven. Det var på en av disse rurene at
han hadde funnet Gorbeaurønnen, og ensomheten og den
billige leien hadde fristet ham, og så hadde han leid
være se der. Han var bare kjent under navnet Marius
tnkelte gamle generaler eller venner av faren, hadde
bedt ham til sig da de hadde lært ham å kjenne. Marius
hadde slett ikke sagt nei. Det var jo leilighet til å tale
om faren Der blev opført musikkstykke, og danset.
Manus glkk aldri disse stedene uten i frostvær, for han
kunde lkke betale en vogn og han vilde ikke komme uten
at støvlene var blanke som speil
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
