- Project Runeberg -  De elendige / II /
262

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

262 Victor Hugo
fatet var rødt, og blå flammer danset over det og lot en
se det brekkjernet Jondrette hadde kjøpt og som lå der
og blev glødende. I en krok nær døren lå det, likesom
ferdig til bruk to hauger, i den ene jernskrammel i den
andre tauverk. Hadde Marius ikke visst hvad som var
i gjære, kunde han ha tatt værelset mere for en smie
enn for en helvedeshule, men Jondrette så i dette lyset
mere ut som en djevel enn som en smed. Varmen av
glørne var så sterk at lyset på bordet smeltet på den siden
som vendte mot fyrfatet. En gammel kobberløkt stod
på kaminen.
Månen kastet et blekt lys inn i dette røde, flammende
rummet, og for Marius’ drømmesinn tok måneskinnet sig
seiv i dette handlingsøieblikk ut som en himmelsk tanke
midt i de hesligste drømmer på jorden. Gjennem den
ituslåtte ruten trengte vinden inn og bidrog til å dempe
varmen. Jondrette hadde tendt pipen og satt på den itu*
slåtte stolen og røkte. Konen snakket lavt med ham. På
hodet hadde hun en sort hatt med store fjær, et stort,
rutet tørklæ over strikkeskjørtet, og på benene de mann*
folkskoene som datteren hadde brukt om morgenen. Det
var de klædningsstykkene som hadde fått Jondrette til å
si: «Det er bra at du har pyntet dig.» Seiv hadde han
på sig den nye altfor store frakken han hadde fått av
Hvit.
Plutselig snakket Jondrette høit: «Det er sant. Jeg
kommer til å tenke på noget. I dette været kommer han
selvsagt kjørende. Tend løkten og gå ned. Bli stående
bak døren. Med det samme du hører vognen, åpner du
døren, du lyser ham op trappen og gjennem gangen hit
og så skyndter du dig ned, betaler kusken og sender
vognen bort.» «Og pengene?» spurte konen. Jon*
drette rotet i bukselommen og gav henne fem francs.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:29 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/2/0266.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free