Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
De elendige 333
benene hang og dinglet, skuldrene svinget, hodene støtte
mot hverandre, jernene klirret, øinene flammet vilt,
nevene knyttet sig eller hang slappe som på døde; bak
toget skoggerlo en barneflokk.
Det måtte grøsse i en når en så disse menneskelige
skapningene lenket slik sammen og forsvarsløse mot nøst*
kulden, og utsat for regn, for sno, for vær og vind som
trær og som sten. Stokkeslagene sparte ikke engang de
syke som lå i den bakerste vognen, bundet fast med tauer
og uten å røre sig, og som syntes slengt dit lik sekker fylt
med elendighct.
Plutselig stod solen op, solstrålene tendte likesom alle
disse ville hodene i brand. Tungene blev løsnet; et fyr*
verkeri av hånlatter, eder og viser brast løs. Nogen av
mennene var lystige, de hadde fjærpennerør i munnen og
blåste utøi på folkemassen, særlig på kvinnene. AU slags
elendighet var samlet i dette toget i et kaos; her var alle
slags dyrefjes, her var oldinger, unggutter, skallepanner,
grå hår, frekk heslighet, bitter håpløshet, dyrisk lystighet,
vanvittige fakter, tryner med skyggeluer på, en slags ung*
pikehoder med hengelokker ved tinningene, barneansikt
ter, og nettop derfor skrekkelige å se, magre skjelett*
ansikter som ikke manglet noget annet enn døden. På
første vognen satt en neger, som kanskje før hadde vært
slave og som kunde sammenligne lenkene. Skjenselen
hadde gjort alle disse hodene like. Det var klart at den
som hadde ordnet dette toget ikke hadde satt dem i
klasser. Alle disse skapningene var blitt lenket sammen
om hverandre, kanskje i alfabetisk uorden, og lesset på
vognene som det kunde falle sig. Likevel hadde likesom
hver lenke en felles sjel, hver vogn hadde sitt sær*
preg. Den første vognen sang, den som kom bak*
efter hylte; en tredje tigget, en skar tenner, en truet dem
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
