Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
De elendige 377
råttent plankeverk som hvert øieblikk blev sølet til av
drukne kusker; sprekker furet maven på den, en lekte
stakk ut av halen på den, høit gress vokste mellem benene
på den. Og da plassen i løpet av de siste tredve årene
hadde hevet sig i kraft av den langsomme, uavlatelige
vekst, som umerkelig løfter grunnen i alle storbyer, stod
den i en senkning, og det var som om jorden sank under
den. Den var skitten, ringeakter, motbydelig, frekk og
stygg i folks øine, for tenkeren virket den vemodig. Den
hadde over sig noget av søppel som en skal fjerne, og
noget av en majestet som skal halshugges.
Som før nevnt skiftet den utseende om natten. Når
tusmørket falt på, blev den gamle elefanten forvandlet.
Den fikk en rolig og fryktelig skikkelse i mørkets for*
ferdelige stillhet. Fordi den hørte til fortiden, hørte den
også til natten, og dette mørket passet til dens storhet.
Dette grove, firskårne, tunge, barske, strenge, næsten
uformelige minnesmerket som dog hadde over sig noget
majestetisk, var preget av et storslått, vilt alvor. Det måtte
senere overlate plassen til et ovnsrør som nettop da blev
laget. Dette ovnsrøret som blev døpt med det velklingende
navnet «Julisøilen», dette mislykkede minnesmerket over
en dødfødt revolusjon, stod ennu i 1832 i et svært hylster
av tre, og plassen omkring det var omgitt av et planke*
verk, og det gjorde at elefanten stod enda ensommere.
Det var mot dette hjørnet av plassen, som var dårlig
oplyst av gjenskinnet fra en fjern lykt, at Gavroche førte
sine to unger. Da de kom frem til kolossen, skjønte
Gavroche hvilken virkning det uhyre store øver på det
meget små og sa: «Vær ikke redd, karer.»
Så krøp han inn gjennem en åpning i plankegjerdet
rundt elefanten og hjalp ungene med å krype gjennem
hullet. De to barna var litt redde, men fulgte likevel
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
