Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
Below is the raw OCR text
from the above scanned image.
Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan.
Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!
This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.
De elendige 379
gli nedover benet på elefanten og kom på føttene ned på
gressbakken, grep den lille femåringen om livet og løftet
ham op midt på stigen, så krøp han op efter ham og
ropte til den eldste: «Jeg skal skyve på, hal i.» Og et
øieblikk efter var den lille blitt puffet, trukket, halt, prop*
pet, stoppet gjennem hullet uten å få tid til å samle sig,
og Gavroche kom inn efter ham idet han sparket til sti*
gen som falt ned i gresset. Så klappet han i hendene og
ropte: «Nå er vi her. Leve general Lafayette!» Efter
dette utbruddet la han til: «Nå er dere hjemme hos mig,
småpjokker.» Det var virkelig her Gavroche bodde. Hvor
det unyttige uanet kan komme til nytte! De stores barm*
hjertighet, kjempenes godhet! Dette minnesmerket som
hadde vært uttrykk for keiserens tanker var blitt tilflukts*
sted for en gategutt.
Det hullet som Gavroche hadde kommet inn gjennem
var næsten ikke synlig utenfra, da det som sagt, var under
buken på elefanten, og da det var så lite at bare katter
og smågutter kunde komme gjennem det. «La oss nå
først si til portneren at vi ikke er hjemme,» sa Gavroche,
og med en sikkerhet lik den en viser som kjenner leilig*
heten sin, grep han i mørket et brett og la det over
hullet. Så blev han vekk i mørket. Barna hørte en knitring
som fra et ildstål. Fyrstikker fantes ikke dengang. Et
plutselig lysskjær fikk dem til å blunke med øinene.
Gavroche hadde tendt det som blev kalt en voksstabel;
den røk mere enn den lyste op, men lot en dog få en
slags forestilling om det indre av elefanten.
Gavroches to gjester så sig omkring og fikk en følelse
lik den en måtte ha som fant sig innesperret i det store
vinfatet i Heidelberg, eller enda bedre, den Jonas måtte
ha i hvalfiskens buk. De fikk se et veldig skelett som
omgav den. Øverst oppe var det en lang brun bjelke
<< prev. page << föreg. sida << >> nästa sida >> next page >>
