- Project Runeberg -  De elendige / III /
13

(1930) [MARC] Author: Victor Hugo Translator: Inge Debes
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

De elendige 13
i førstningen ikke se annet enn et slags lysskjær, som om
han hadde et syn. Men det var virkelig Marius. En*
delig! Efter fire års forlop! Han tok ham så å si med et
blikk, fant ham vakker, edel, fornem, høi, voksen, med
tiltalende frcmtreden, vinnende vesen. Han fikk lyst til
å åpne armene, rope på ham, styrte mot ham, hjertet
smeltet i fryd, kjærlige ord fylte ham og truet med å
sprenge brystet; til slutt kom all ømheten frem i dagen
og nådde frem til lebene, men på grunn av motsetningen
i hans natur kom harde ord fra dem. Han sa barskt:
«Hvad vil De her?» Marius svarte forvirret: «Jeg
vilde . . .»
Gillenormand vilde at Marius skulde ha kastet sig i
armene på ham. Han blev misnøid med Marius og sig
seiv. Han følte at han seiv var barsk og at Marius var
kold. Det var for ham utålelig og harmelig å føle så ømt
og dypt og ikke kunne være annet enn hard i det ydre.
Så blev han bitter igjen. Han avbrot Marius i en gretten
tone: «Hvad er De så kommet hit for?» Dette «så»
vilde si det samme som «når De ikke kommer for å
omfavne mig». Marius så på bestefaren, som hadde et
næsten marmorhvitt ansikt: «Jeg vilde —» Oldingen
fortsatte strengt: «Kommer De for å be mig om forla*
telse? Har De skjønt at De hadde urett?» Han mente
han hadde hjulpet Marius på glid og at «barnet» var
i ferd med å gi sig. Marius grøsset; det blev krevd at
han skulde fornekte faren; han slo øinene ned og sa
«Nei.» «Men hvad er det så De vil?» ropte oldingen
hissig av stikkende smerte og dyp harme.
Marius foldet hendene, tok et skritt frem og sa med
svak, skjelvende stemme: «Ha medynk med mig.» Or*
dene rørte Gillenormand; eller snarere, de vilde ha rørt
ham; men de kom for sent. Bestefaren reiste sig op.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 08:34:40 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hvelendige/3/0017.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free