- Project Runeberg -  Hverdagshelte /
116

(1914) [MARC] Author: Ernst Zahn Translator: Anna Lassen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Verena Stadler - 4

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

SK 20 aaf

å
|

— 116. —

Herlibach, fra det ene dødens hus til det andet,
og hvorledes hun, den fordringsløse bondepike, nu
var blit saa ganske hjemme i dette hus og stod
i begrep med at bli kone til en velstaaende og
anset borger i en stor by. Hun glædet sig over
det merkværdige opsving hendes liv hadde tat, og
glædet sig ogsaa med den glæde som er eiendom-
melig for retskafne og arbeidsglade mennesker,
over de pligter og opgaver fremtiden vilde bringe.

Det varte flere dage førend hun vaagnet av
denne glade forvirring og langsomt begyndte at
forstaa, at hendes kjærestes lykkefølelse aldeles
ikke holdt sig jevnsides med hendes. Der var
noget splittet over Wilhelm. Ofte var han munter
og tilfreds, men til andre tider lot det til at han
var i yderst slet humør, og da hadde han neppe
et ord tilovers for Verena, saa hun maatte være
blind for ikke at indse at han fremdeles ikke
følte andet for hende end venskap og den agtelse
hendes stilling og virksomhet i hans hus avtvang
ham. Hver eneste uke gik han ogsaa ut en to-tre
gange og tumlet med foreningskameraterne til
den lyse morgen, akkurat som før, men det var
jo noget som daarlig anstod en forlovet mand.
En aften hadde han byttet arbeidsklærne av sig
og stod i bakeriet og tok sin frak ned fra knag-
gen. Verena gik hen til ham og la sin haand
paa hans arm. «Skal du ut i aften ogsaa?»
spurte hun. Hun hadde hittil aldrig blandet sig

i noget, saa han studset, og det saa næsten ut

som om han blev forskrækket. Blodet steg lang-
somt op i kinderne.

«Ja,» svarte han langtrukkent. Det hørtes
tydelig at han var ubehagelig berørt.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Apr 16 22:33:32 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hverdag/0122.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free