- Project Runeberg -  Hverdagshelte /
118

(1914) [MARC] Author: Ernst Zahn Translator: Anna Lassen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Verena Stadler - 4

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

å

å Garde Gr

at Ad ES

pr

EE EEE Er

— 118 —

de blikke Hilde Zerahn kastet ind i bakeriet naar-
somhelst hun kom, ja hun smilte ved sig selv
naar hun saa hvor nølende hun tok brødet fra
disken, hvor langsomt hun betalte og likesom hele
tiden lyttet over til siderummet og sig selv uav-
vidende røbet at hun ventet nogen derfra, indtil
hun saa endelig gik, motstræbende som om saalerne
hang fast ved gulvet.

Svendene bragte imidlertid den efterretning at
fru Zerahn nok hadde mange som stod og hang
i butiken, men faa kunder, og i gaten begyndte
man snart at sladre om, at hun var kjendt som
en daarlig betaler, som aldrig kunde bli boende
længe noget sted og vel ikke beholdt denne bu-
tiken heller i synderlig lang tid.

Saa kom en lørdags aften. Da var der altid
størst handel hos Wasers. Verena og Friedericke
var begge i butiken og ryddet op, og det led
mot klokken otte, og det skulde lukkes, da Hilde
Zeraln kom ind. Hun var barhodet og svært
blek. Verena fik ondt av hende, saa paafaldende
daarlig saa hun ut. Lampelyset faldt like i an-
sigtet paa hende. Selv læberne og brynene bragte
intet stænk av farve i ansigtets sne, og øinene
var blanke og fulde av uro eller stor angst.

«Godaften,» hilste hun og var kortpustet.
Verena gav hende hilsenen tilbake; stille og ikke
uvenlig, rakte hun hende det brød hun forlangte,
og tok det pengestykke hun skjøv henimot hende.
Det var et tyvefrankstykke, og det faldt Verena
vanskelig at veksle, saa det tok litt tid før
hun kunde gi igjen. Da hun saa op stod Hilde
ikke mer ved disken. Hun var kommet sig ind
i bakeriet — hastig og med et eneste skridt, og

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Apr 16 22:33:32 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hverdag/0124.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free