- Project Runeberg -  Hverdagshelte /
139

(1914) [MARC] Author: Ernst Zahn Translator: Anna Lassen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Verena Stadler - 6

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

— 139 —

som et barn. Der kom over Verena en længsel
efter at føle luft og sol. Hun gav efter. Idet
hun løp ned over trappen bad hun den gamle
jomfru i anden etage om at sitte et kvarters tid
inde hos tanten, og løp saa ut paa gaten, barhodet
som hun stod og gik. Livet i denne og de andre
gater var ikke mindre støiende end ellers, men
selv over larmen laa der noget dæmpende, og dette
som var finere og mildere end sedvanlig, laa vel
i den milde glans, den svindende dag la over byen
og menneskenes færdsel. Verena dreiet rask og
travl ind i næste gate — hun kunde ikke finde
sig i at nogen skulde se at hun bare gik for at
gaa — og kom ind paa Minsterpladsen med de
stille huse og Frankerkeiserens store, mørke og
alvorlige kirke. Hun gik over pladsen og hen til
en av de brune, tunge kirkedører. Uten at be
eller ha nogen trang til bøn stod hun der midt i
kirkeskibets søilerække. Gjennem de høieste vin-
duer faldt den varme, rike aftenbelysning hist og her
ind i høiden, men i dypet og mellem de sortbrune
bænker var det dunkelt. Det lot ikke til at der
var nogen. Men Verena syntes allikevel det var
som om Antistes steg frem deroppe paa sin præke-
stol med denne strenghet, som passet for det store,
prunkløse gudshus; det var som om han talte til
hende, og forunderlig styrket rettet hun sig høiere
op, og hun gik hjem fra dette sterke og faste
gudshus med fornyet kraft og større indre ro end
hun paa længe hadde kjendt.

Da hun kom hjem og skulde forbi bakeriet op
trappen, hørte hun Wilhelm skjælde og smelde
derinde. En stol fløi tilside, og saa för døren op,
og der stod Wilhelm. Han var rød i hodet, og

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Apr 16 22:33:32 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hverdag/0145.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free