- Project Runeberg -  Hverdagshelte /
239

(1914) [MARC] Author: Ernst Zahn Translator: Anna Lassen
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Hvorledes Huber-Dres kom til ære - 2

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

— 239 —

klar; maanen skinnet, og dens bløte, hvite lys laa
hen over en enkelt fjeldside, en enkelt avsides
dalrevne eller et skogholt, men kun borte i
krokene laa det — fortrængt, stille og beskedent, ti
herredømmet over natten hadde ilden, som i vild
seierslyst slikket mot himmelen. Den kastet en
vidunderlig blodfarve over alle fjelde, og lyste
saaledes op at hver gran i skogen dukket frem
av natten enkeltvis og stod der tydelig med sine
grønne grene, pisket av stormen. Og fjeldene
viste sine furer og bræerne sine spalter like saa
tydelig som ellers i aftengløden, og himmelen var
klar som en dag, hvor ikke ogsaa den brændte
med den samme forfærdelige brand. Skog, fjeld
og himmel var rolige. Kun stjernerne brøt flim-
rende og likesom med et stik gjennem hvælvets
purpurfarve; men nede over landsbyen, op gjen-
nem dalen og ind gjennem fjeldkløften var alt en
eneste forfærdelse. Kanske vistes al denne uro
og vildskap desto mere, jo mægtigere den ro var,
som laa over fjeld og himmel.

Ilden maatte være kommet op hos bakeren,
hvis hus laa like ved indgangen til landsbyen.
Det var et murhus, og det var nu selv blit til en
bakerovn. Op av denne hævet flammen sig et
øieblik slank og høi som en skikkelse i flam-
mende, slæpende gevant. Men vinden jog den;
den slog om sig, den för avsted, og der lød en
lyd som om den knækket en kjæmpeblomst idet-
samme. Men idet den drog saadan videre var den
sidste time kommet for den lille fjeldby Wiggen.
Føhnen syntes med ét at ha vundet ny kraft gjen-
nem et langt og dypt aandedrag. Den grep flam-
merne og bar dem avsted. Den rev dem i stumper

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Apr 16 22:33:32 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/hverdag/0245.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free