- Project Runeberg -  I de dage - : fortælling om norske nykommere i Amerika /
16

(1924) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

16

Hun maatte da vite at det blev en haard dag imaara
og? —

–––––––––––Bare den forbaskete vognen ikke

røk istykker igjen!

V.

Det led og det skred. — Barna sov trygt og rolig.
— Moren ogsaa syntes at ha faat søvn. — Han Per
Hansa trodde hun sov nu, begyndte saa smaat at
flytte sig fra hende. Han la haanden paa teppet
mellem dem, som isøvne. — Nei, hun rørte sig ikke? Han
laa stille en stund til, gjorde saa atter et flyt. Dermed
kom han borti haanden hans Store-Hans, den var
lubben og rund, og saa god og varm, og temmelig fast
i huldet, for bare en harnehaand at være. — Han Per
Hansa blev liggende en lang stund og holde i
haanden paa gutten. -— De tunge tankene seg bort; modet
kom igjen; — sagtens skulde det greie sig!

––––Han listet teppet av sig, krøp ut saa stille

som en mus, smat i buksene og trak skoene paa.

Utenfor dirret disen saa sterkt at den blændet; de
nærmeste omgivelser laa og svømte i irrgrønt lys;
længer henne gik det over i blaat, som igjen svandt i
en blaasvart dimme med en tone av grønt i.

Han Per Hansa saa efter Nordstjernen, vendte sig
til han hadde den over høire skulder; saa paa uret,
tok nogen skridt, snudde sig og saa efter vognene og
stjernen, gjorde saa fort helt om og tok tilbens
vestover.

Det gjorde ham godt at komme i bevægelse igjen,
og han næsten smaasprang. Der gik oksene og aat, —
aaja, stakkars kræk, de trængte vel til at fylde
vommen! — Han angret da ikke paa at han hadde
handlet dem til sig. -— Fagerros laa nærere vognene, han
skimtet hende bare som en mørk plet inde i dimmen.
Koen maatte blit opmerksom paa skyggen, som gled
saa snøgt bor to ver; hun gav et langt raut. — Da blev

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 19:51:42 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/idedage/0022.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free