- Project Runeberg -  I de dage - : fortælling om norske nykommere i Amerika /
146

(1924) [MARC] Author: Ole Edvart Rølvaag
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

146

Men ensteds derute fandt det noget det fæstet sig
ved. Bindingen sank ned i Skjødet. Ho Beret blev
sit-tende og se. — Over sørgmodigheten kom der den
dypeste medlidenhet, som hos et menneske der gjerne
vilide gi sit liv for at redde et andet av nød.

––––––––––-Der maa være mange i følget? Hun

lænte sig fremover og søkte at tælle. — Nei, hun fik
det ikke til. — Toget var kommet et stykke bort fra
himmelen og godt paavei ind i den grønblaa stilhet
som laa imellem.

–––––––––––Her var altsaa nogen nye kommet

paa vildstraa igjen.––––––––Stakkars folk, —
stakkars folk!

Det slog hende, at hun burde gjøre noget for at
redde disse mennesker. Hun burde gaa dem imøte og
faa dem til at snu, ja snu straks før de tullet sig vildere
ind i det som umulig var.––––––

Hun la bindingen fra sig paa bordet, gik ut, blev

staaende utenfor døren og se.––––Der var visst fem

vogner i følget? Da var der vel mange mennesker med?

––––––––-«Du store Gud,» sukket hun, — «Vis

da din miskundhet mot mennesker! — — La naa

ikke alle de her komme paa tulla!––––––––Du vet

det er bare jeg som har syndet saa fælt mot
dig!» — —

Han Ole var med faren i vedskog, han Store-Hans
kom netop ridende opover fra bækken, hvor han
hadde været og vandet ponyen; han saa moren staa
der, og red bent til hende.

«Hvad vil du, mor?»

Hans ord vakte hende, hun begyndte at gaa, men

stanset straks.––––––––-Hvad nytte gjorde det vel

at hun gik! Det var vel ikke folk hun kunde snakke
med likevel.––––––––-Der kom over hende en
følelse av uendelig forlatthet. Kunde noget saa
forfærdelig tænkes? Her var hun forvist midt ind i
uende-ligheten; av og til hændte det, at der kom
menneskelige væsener forbi, og saa kunde hun ikke snakke

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Wed Dec 20 19:51:42 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/idedage/0152.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free