- Project Runeberg -  Litteraturens indre udvikling i det nittende aarhundrede /
20

(1926) [MARC] Author: Just Bing
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - IV. Korsaren og hans Efterfølgere

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

20 MANZONI

saa paafaldende som Typens Konstans er, likesaa paafaldende er
dens Variationer.

Mægtigst av disse Korsarskikkelser virker Manzonis stolte
Ubenævnte. Men Manzoni var blit en troende Kristen, før han blev
Byronianer. Hans Hjerte slog for alt ædelt og stort, selv om dets
Storhet var Forvildelse, og det var hans Tro, at hans Hjertes milde,
altforsonende Gud hadde en særlig Opgave i at faa vendt de Store
og Stoltes Sind til det gode.
Derfor tegner han den
Ubenævnte paa hans
utilgjængelige Borg mørk og trodsig,
men ædel og høisindet. Og
netop hans Hoøisindethed
viser sig i, at han ingen Ro
har. Hans Vildskap skaper
ingen Lykke og ingen Fred;
bak Trodsen lurer Følelsen
av Gudsforladthet. Overfor
denne mørke og stolte
Ubenævnte har saa Manzoni
tegnet sit kristelige Ideal i
Kardinål Federigo Borromeo; han
har utstyret ham med en
altomfattende Hjertensgodhet,
hvorav er vokset frem baade
Menneskeforstaaelse og Men-

Manzoni. neskeklokskap, en mild For-

: trøstning overfor Gud som ut-

vikler sig til usvikelig Retsindighet og stilfærdig Myndighet. Sin
høieste Kunst har Manzoni lagt i Møtet mellem de to: der staar den
Ubenævnte ved uvilkaarlig Dragelse i Kardinalens Forværelse; han
forvirres ved den blide og fortrøstningsfulde Mottagelse, han famler
og skriker al sin indre Tomhet ut, han farer sammen og forbauses
over de dømmende Ord, som. han hører Kardinalen midt gjennem
al Mildhet uttale over hans Færd; men denne Forbauselse bærer
ikke i sig nogen Vrede. Og hans Sind retter sig fredelig og stille op
i ny Selvbevidsthet, naar han hører Kardinalens Utrop om at det
vil være til Guds Ære og Forherligelse, naar han selv uttaler
Dommen over sit Liv og vender om for at vandre paa Guds Veie. —
Manzoni staar her overfor den moralske Opgave, hvori hans Kri-


<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:26:19 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/indreudv/0030.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free