- Project Runeberg -  Litteraturens indre udvikling i det nittende aarhundrede /
55

(1926) [MARC] Author: Just Bing
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (TIFF) - On this page / på denna sida - VI. Naturlyrik

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

SHELLEY 55

og derfor kan Menneskesjælens indre Bevægelser omsætte sig
umiddelbart i Naturbillede.

Og dog, i vor Tids Naturlyrik merker man at Mennesket søker
Naturen, fordi Naturen er mere end Mennesket. Det er ganske vist sin
egen Revolutionstrang og sin egen Revolutionstro, som Shelley finder
ì Vestenvinden i sin berømte Ode.

Stormvind fra Vest, du Høstens Aandedrag,
hvem visne Blades Vrimmel ei tør møde,
men flyr som Gjenfærd for den lyse Dag,

gustne og gule, sorte, hektisk røde,
lig pestbefængte! — viden om du saar
de vingeklædte Frø blandt Høstens Døde

og skjuler dem til Livets Time slaar,
gravlagt som Lig i Jordens dunkle Gjemmer,
hvorfra de vaagner op ved Klang av Vaar

i Zefyrs muntre Kor av lyse Stemmer,
naar Knopper brister og naar Barken blør
og Saften sprænger Baand, som Livet hemmer.

Kom vilde Aand, du som tilintetgjør
og som bevarer — hør mit Bønskrig, hør.

Livets Bevarer og Fornyer! Det er Vestenvinden, som Shelleys
egen Aand vil være det. Men Shelley søker til denne Frænde-Aand,
fordi Vestenvinden er større og mægtigere end han selv. Du jager
Skyerne, Uveirs og Lynilds Aander, du vækker Middelhavet op av
døsig spejlende Sommerro, du furer selve Atlanterhavet i dype
Kløfter, saa Dypets Vekster fornemmer Høstens Magt. Du er ikke som
jeg, du er den fri og mægtige, the uncontrollable. Derfor falder jeg
ned for dig.

Løft mig som Bølge, Sky og Blad — jeg skar
min Fod paa Livets Torne, se jeg blør!

En Vegt av tunge Timer lænket har
en Aand lig din — utæmmet, — stolt og snar

Og saa samler Ropet sig i de deilige Linjer, hvori
Slegtskapsfølelsen og Underkastelsen møtes og smelter sammen og hvori Digtets
skapende Kraft ligger blottet for vore Øine.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Fri Jan 24 19:26:19 2025 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/indreudv/0065.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free