- Project Runeberg -  Inger-Johanne-bøkerne og andre fortællinger for gutter og piger / I. Vi barn. Fra vor by. Karsten og jeg. Hos onkel Max og tante Bette /
76

(1915-1916) [MARC] Author: Dikken Zwilgmeyer
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

76

EN DAG PAA SKOLEN

Aa ja, det kan jo være noksaa morsomt at gaa paa skolen!

Litt leit, og litt morsomt!

Det som er leit, er det at en skal gaa paa skolen i
alslags veir. For naar det er solskin og friskt veir ute, saa
det kribler en gjennem kroppen, like ut i fingerspidsene, og en
saa maa gaa paa skolen og sitte der to-tre-fire-fem timer, saa
synes jeg nok at det er ekkelt. Jeg tillater mig virkelig at si
at det er ekkelt.

Men naar det nu silregner ute, og en kan lekserne sine,
saa er det jo ikke værst at gaa paa skolen heller. Ja, forresten
kan jeg næsten bestandig lekserne mine. Naar jeg læser dem
to ganger over, og saa lukker øinene og hører mig selv, saa
kan jeg dem. Men naar det er noget som er rigtig vanskelig,
som langt ute i verdenshistorien om den franske revolution —
den lovgivende forsamling — den konstituerende forsamling —
og alt det der, saa maa jeg læse leksen over tre ganger.

Jeg sitter altid øverst i klassen. Saalangt jeg kan huske
tilbake, har jeg altid sittet øverst. Jeg er mange ganger kjed
av saadan som de andre smaapikerne plager mig med at jeg
skal oversætte for dem. Jeg kan ikke komme ind av døren
til klassen om morgenen, før de farer paa mig med hver sin
bok i haanden og trækker mig hen i vinduer og kroker, forat
jeg skal oversætte tysken og engelsken for dem. Hver morgen
før jeg gaar paa skolen, gaar jeg ind paa kontoret til far, og
faar ham til at oversætte hele leksen for mig, ser dere; naar
jeg saa kommer paa skolen, kan jeg alt paa mine fingre. Saa
det er ikke det mindste rart at jeg kan alle gloserne. Men de
andre smaapikerne i klassen tror at jeg er saa grulig flink
selv, "Saa jeg sier ikke det at far oversætter, skjønner dere.

Det er bare en eneste liten pike som jeg er ræd for skal
ta pladsen min fra mig. Det er Anna Brynildsen. Like fra
hun kom ind paa skolen og sat ved den nederste pulten, har
jeg været ræd for hende, fordi folk sa at hun var saa grulig
flink. Nu har hun krabbet sig opover, saa hun sitter øverst
ved anden pult.

Der er noget saa grulig opirrende ved Anna Brynildsen.
Ja, for naar et menneske er ganske kulerund i øinene og kort
i livet, og ser skidtvigtig ut, saa synes jeg det er opirrende at
se paa. Anna Brynildsen snakker næsten ikke, men naar hun

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 11:03:30 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ingerjohan/1/0088.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free