- Project Runeberg -  Inger-Johanne-bøkerne og andre fortællinger for gutter og piger / I. Vi barn. Fra vor by. Karsten og jeg. Hos onkel Max og tante Bette /
77

(1915-1916) [MARC] Author: Dikken Zwilgmeyer
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

77

sier noget, saa er det nu saa fornuftig da, alt det hun kommer
med, at hun kan gjerne være otti aar for det.

Uf, den Anna Brynildsen!

Nu vil jeg fortælle hvorledes vi har det en dag paa skolen.
En eneste gang i hele mit liv har jeg fusket, og det er netop
den dagen jeg vil fortælle om.

Jeg faar begynde med begyndelsen, og det er
Gamle-Inge-borg. For det er Gamle-Ingeborg som gjør rent paa skolen,
tørrer støv, lægger i ovnen og slikt noget. Men
Gamle-Inge-borg er saa grulig gammel, saa hun kan ikke se støvet engang.
Naar vi kommer paa skolen, ligger der tykt av støv alle steder.
Og derfor er jeg begyndt med det at jeg støver av.

I første time har vi bestandig seminarist Bu — har dere
hørt slikt et navn? — men seminarist Bu er ikke værst, han.
Han er fælt snild. For dere kan vite at mange ganger kan
jeg ikke bli færdig med al den støvingen og ordningen til timen
begynder; men Bu sier ikke noget om at jeg engang imellem
støver litt i timen.

„Det er ganske nødvendig, Bu," sier jeg.

Og det er det ogsaa. Rundt paa alle pultene, i
vindus-karmene, paa landkartene, oppe paa kateteret, rundt albuerne
paa Bu har jeg støvet av. Det var forresten bare én gang
det. I frikvarterene pudser jeg blækhusene. Slikt noget synes
jeg er morsomt. Undertiden støver jeg av indimellem bjelkene
paa væggene for at trække det saa langt ut som mulig, for det
er meget morsommere, kan dere skjønne, at gaa omkring og
støve av, end at sitte stille ved pulten og se paa de bitte smaa
øinene til Bu.

Det var en dag i sommer, kort før vi fik ferier. Slikt
solskin skulde dere aldrig set! Hele havet utover laa fuldt av
solblink i solblink, to-tre makrelskøiter var der utenfor øene
— tænk, at ro utover nu, ligge og plaske i den graagrønne
sjøen, lægge iland paa Marcussens øer, springe op paa heiene
der, og bare rope og leke og ha det gildt.

Og saa skulde jeg paa skole, og jeg kunde ikke et ord av
Olav Kyrre, som vi hadde til lekse. Jeg hadde tænkt saa
sikkert aftenen før at jeg skulde faa tid til at læse over
Norges-historien om morgenen ; men nei tak, slikt skal en aldrig stole
paa. Jeg maatte sprængløpe heiveien til skolen gjennem
provstens have, og endda var det knapt at jeg kom tidsnok til Bu
skulde begynde.

Og støvet laa tykt alle steder; det var nok nødvendig jeg

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 11:03:30 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ingerjohan/1/0089.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free