- Project Runeberg -  Inger-Johanne-bøkerne og andre fortællinger for gutter og piger / I. Vi barn. Fra vor by. Karsten og jeg. Hos onkel Max og tante Bette /
126

(1915-1916) [MARC] Author: Dikken Zwilgmeyer
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

126’

PAA DANSESKOLEN

Der var kommet en danselærer til byen, o? næsten alle
barn i byen skulde paa danseskole. Danselærefen hette
Baklind; han var svensk, og lokale hadde han faat paa
madam Pirks sal. Det var et stort værelse, som gik tvert
gjennem huset, med store vinduer og bitte smaa ruter baade
til gaten og gaarden. Tapetet paa madam Pirks sal forestillet
en uendelighet av smaa grønklædte hyrder, som spilte paa
gule horn i rød aftenbelysning.

Midt paa den ene langvæg stod et uhyre av en
gammeldags kakkelovn, saadan en rigtig tykmavet indretning med 1822
paa kakkelovnsdøren, og et rør som gik ret op i taket, — der
maatte vel indpaa en halv favn ved for at ilde den op, tænker
jeg. Heldigvis for madam Pirk eller Bäklind var der ikke tale
om nogen slags opvarmning; vi var i begyndelsen av mai, det
var søndenvind og dryp-dryp ute fra takrenderne. Formodentlig
har det allikevel været noget kjølig; for Bäklind danset i
vaa’r-frak; trængte vi barn en smule mere varme, var det vel
meningen vi skulde danse os den til.

Madam Pirk holdt fjøs, levde av melkehandel og solgte
fløte som hun jevnet med potetesmel, forat den skulde se tyk
ut. Salen som vi danset i, laa i første etage. Like under i
kjelderen hadde madam Pirk sit fjøs, og derav kom det vel at
der altid var en viss ubestemmelig lugt paa madam Pirks sal.

Bäklind var en høi, svær mand med lokket haar nedover
nakken. Jeg er temmelig viss paa at han krøllet det med tang.
Forresten var benene det mest fremtrædende ved ham ; de var
bitte smaa i randede strømper og spidse, lakerte sko. Han
kom hver dag med danseskoene i lommen og byttet sko inde
paa selve dansesalen, mens vi stod rundt og saa paa. Bäklind
agerte selv danseorkester, spilte fioiin, trampet takten, trallet
og sang paa sit svensk. Han var vist en glad sjæl, den
Bäklind.

Det var vel en tredive barn som gik paa Bäklinds
danseskole. Vi stod opstillet efter høiden, pikerne i en lang række
paa den ene side, guttene paa den anden. Massa var storst,
efter hende kom jeg. Nils Trap var størst av guttene. Massa
skulde altsaa ha ham til kavaler. Paa min part kom Angemal
Terkelsen, en stor, slampet gut sorn hverken kunde bukke
eller danse, og bare vilde svinge rundt naar han kom i et

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 11:03:30 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ingerjohan/1/0138.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free