- Project Runeberg -  Inger-Johanne-bøkerne og andre fortællinger for gutter og piger / I. Vi barn. Fra vor by. Karsten og jeg. Hos onkel Max og tante Bette /
146

(1915-1916) [MARC] Author: Dikken Zwilgmeyer
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

146’

om aftenen, men mest om aftenen. Skriv at jeg maa komme
hjem straks.

Eders meget hengivne datter i evighet

Inger Johanne."

„I evighet" skrev jeg til bakefter, fordi jeg blev saa
forfærdelig glad i far og mor, naar jeg tænkte rigtig paa dem.
Da jeg hadde sendt brevet, angret jeg paa at jeg hadde glemt
at fortælle, at onkel Max og tante Betty hadde iukkefater
av sølv.

VI.

Ret som det var naar jeg sat inde hos tante Betty og
skulde se paa billedverker, begyndte hun altid at holde lange
taler. F. eks. om folks klædedragt. I begyndelsen kunde jeg
ikke forstaa hvor hun vilde hen, men tænk, saa skjønte jeg at
det var mig hun mente.

Man skulde altid knappe sin kjole ordentlig, sa hun, — ja,
det er jo rimelig, tænkte jeg, — og ikke la sine strømper ligge
i valker nede om benene og ikke bruke knappenaaler
allesteder —

Hvis det er mig du mener, saa vet jeg det altsammen saa
inderlig godt, tænkte jeg. Men jeg turde aldrig si det høit, for
det var saa merkelig med tante Betty, hun likesom bandt min
tunge.

Forresten kan jeg ikke forstaa hvorav det altid kommer at
min klædedragt ulager sig saa. Andre smaapiker er saa pene
og ordentlige, likesom et pillet egg bestandig; mine kjoler og
forkiær kommer paa skakke med én gang, alle knapper gaar
op, og haaret mit fyker —

Hvis du endda ikke var forfængelig, sier mor, men det er
det underlige at du er slurvet og forfængelig paa en gang.

Uf ja! Tante Betty hadde vist ret, men jeg kunde ikke
ut-staa at hun sa det.

„Og saa skal smaapiker aldrig blande sig i voksnes tale,
læg merke til det, Inger Johanne, aldrig."

Ja, jeg hørte det fælt godt.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 11:03:30 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ingerjohan/1/0158.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free