- Project Runeberg -  Inger-Johanne-bøkerne og andre fortællinger for gutter og piger / I. Vi barn. Fra vor by. Karsten og jeg. Hos onkel Max og tante Bette /
173

(1915-1916) [MARC] Author: Dikken Zwilgmeyer
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

173’

XIV.

Det var om morgenen klokken halv seks dampskibet la
til bryggen hjemme, alle de gamle kjendte sjauerne stod paa
bryggen, baade Ellef Bugta og Peder Katugla med snaddene
i munden, glisende mot morgensolen. Og der kom Even
vognmand med hesten sin ogsaa ramlende, Mathea
kake-kone ög Jens Ruskomsnusk — hurra, nu var jeg nok hjemme
igjen nu!

Jeg Høi som en utskutt pil opigjennem gåterne. Det var
merkelig hvor smaa og låve husene var blit — jeg kunde slet
ikke erindre at madam Gundersens hus var saa bitte litet, —
og at den bakken opover til Iglands var saa underlig liten —
og jeg løp og jeg løp —

Det var bare nede ved bryggerne at der var begyndt at
bli liv. Der rodde Rasmus fisker utover i morgenstilheten —
der blev en bred stripe i det stille vand efter baaten. Men
opover i gåterne var der mere mennesketomt. Der kom
Kristine Tyt med vask hun skulde hænge op til tørk oppe i
heien. Solen skinte sterkt deroppe, hernede i gåterne var det
endnu kjølig og friskt. Kristine Tyt satte kurven med vasketøi
ned i gaten og hænderne i siden:

„Naa har jeg set det med — er du kommet hjem igjen?"

„Ja, du ser vel det."

„Du er likesom blit saa fin og stor —" vedblev
Kristine Tyt.

„Nei, jeg er ikke blit det mindste fin, Kristine Tyt —*

Opover bakken hjemme gik det i en lynende fart.

Du — hvor trærne hjemme var blit tykke av løv siden jeg
reiste; der lugtet reseda lang vei fra haven, alle dører og
vinduer stod aapne ut i den friske morgen. Der kom Maren
kokke med en bøtte i hver haand. Hvor meget, meget gildere
hun var end den lille tjener hos onkel Max og tante Betty,
som hadde fem dusin blanke knapper paa trøien sin. Jeg
stormet ind — aa, hvor salen var blit liten, og der var
kommet nyt bordteppe — naar vinduet stod aapent nu,
vokste aprikostræet helt ind ad vinduet — det hadde det
aldrig gjort før. Og jeg var saa lyksalig som jeg aldrig i mit
liv hadde været.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 11:03:30 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ingerjohan/1/0185.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free