- Project Runeberg -  Inger-Johanne-bøkerne og andre fortællinger for gutter og piger / II. Barndom. Morsomme dage. Syvstjernen /
22

(1915-1916) [MARC] Author: Dikken Zwilgmeyer
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

22

ikke mange ganger paa den maaten, Inger Johanne." Men da
han gik ut av døren, saa jeg han smilte. Ja, det gjorde han
virkelig.

Men mor smilte ikke da hun fik se anmerkningen. „Vil
du gjøre far og mor sorg da," sa hun. De pene, brune øinene
til mor saa saa bedrøvet ut. Tænk, ikke et øieblik hadde det
faldt mig ind at det skulde være en sorg for mor og far at jeg
sang i timen. Aa, jeg blev saa forfærdelig, forfærdelig lei av
mig; — jeg hang vist om halsen paa mor hele aftenen. — Først
og fremst skulde jeg be Gorrisen om forladelse, sa mor. Jeg
syntes gjerne jeg kunde be hele verden om forladelse, naar
bare ikke mamma vilde være bedrøvet i øinene. Jeg hadde mest
lyst at gaa ned i hans logi; men mor sa at hun syntes det var
rigtigst at jeg gjorde det paa skolen, saa alle de andre hørte
paa det.

Det var leit, det var fælt leit at be Gørrisen om forladelse;
men jeg gik op paa katetret allikevel og tok Gørrisen i
haanden og sa „om forladelse". „Øh, øh," sa Gørrisen, „ja gaa
saa ned med dig igjen og sæt dig."

Siden sat jeg som et lys i Gørrisens timer, ja det gjorde
jeg virkelig; det var flere ganger jeg fik lyst til at gjøre noget
skøi; men saa tænkte jeg paa de brune, bedrøvede øinene til
mamma, og saa holdt jeg mig i skindet.

PAA PECKELLS HØILOFT

Ret som det er kommer der en omreisende fotograf til byen.
De fotograferer nogen hvitflekkede billeder indi et eller
andet gaardsrum under aapen himmel, betaler sjelden for
sig der hvor de har logert; og væk er de igjen. Saadanne
omreisende fotografer ser næsten likedan ut allesammen, sort,
krøllet haar med pomade i, og grulig bleke, næsten hvite i
ansigtet. svinger flot paa sig paa gaten, og gaar fort som de altid
hadde det grulig travelt.

Men i sommer kom der en som var ganske anderledes.

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 11:03:37 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ingerjohan/2/0034.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free