- Project Runeberg -  Inger-Johanne-bøkerne og andre fortællinger for gutter og piger / II. Barndom. Morsomme dage. Syvstjernen /
27

(1915-1916) [MARC] Author: Dikken Zwilgmeyer
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

27

skjellige hatter paa. Det er sandt, det. Nibe har forresten
altid noget med fallitter at gjøre; enten har han netop gjort
fallit, eller saa skal han netop gjøre det. Der hænger aldrig
andet end en bundt skolæster i hans butikvindu; ellers sælger
han bare parafin. Jeg har saa ofte lyst til at gaa ind til ham
i butikken, fordi han er saa rar; men da det jo ikke kan nytte
at be om prøver paa skolæster eller parafin, saa har jeg aldrig
noget erende derinde.

„Vær saa artig, ta plads," sa Cavallius. „Brystbillede eller
hel figur?"

„Er det dyrere med ben eller uten ben?" spurte Nibe.

„Nei, prisen er den samme for hel figur."

Nibe stillet sig op. Han saa ut som han ikke kunde tælle
til fire, der han stod.

„Det var et vakkert uttryk De nu har," sa Cavallius; -—■
„slip ikke det uttryk, saa skal De faa et smukt billede; — slip
det ikke; — der slåp De det jo allikevel."

Nibe lette forgjæves efter det smukke uttryk.

„Hvorledes var det jeg saa ut?" spurte han.

Jeg kan ikke beskrive hvor Massa og jeg lo. „Vi maa gaa,
Massa, ellers dør jeg av latter."

Men vi gik ikke allikevel.

„Er Dere nu der igjen," ropte Cavallius op til os; — „paa
ære, jeg taaler det ikke længer." Dermed gik Cavallius ind i
huset og lot Nibe alene.

Nibe hilste elegant op til os i gluggen.

„Smukt veir, smaapiker," sa han.

„Aa ja." — Vi stod som i en bakerovn, saa hett var det;
Nibe tørret sig i panden hvert øieblik.

„Kanske litt vel temperert," vedblev Nibe.

„Det var ingen sak var det temperert, Nibe," sa jeg. Nibe
svarte ikke paa det.

„En rar mand denne her," konverserte han videre og pekte
over skulderen efter Cavallius.

Ja, deri var baade Massa, Nibe og jeg enige.

Men, du verden, hvor blev Cavallius av? „Tænk om han
staar bak gardinet indenfor vinduet og skyter os ned med et
gevær," sa Massa igjen; han sa han hadde midler til at faa os
væk, husker du."

Dette begyndte at bli litt uhyggelig; kanske det var bedst
vi gik vor vei allikevel. I samme øieblik hørte vi en
besynderlig kort, anstrengt pust i loftstrappen; vi vendte os begge om

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 11:03:37 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ingerjohan/2/0039.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free