- Project Runeberg -  Inger-Johanne-bøkerne og andre fortællinger for gutter og piger / II. Barndom. Morsomme dage. Syvstjernen /
35

(1915-1916) [MARC] Author: Dikken Zwilgmeyer
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

35

fandtes inde i en av dem. Aa langtifra, det var nok ikke saa
vel. Jeg var saa kjed av knepkaker; — jeg forspiste mig paa
knepkaker; jeg spiste med fortvilelse i hjertet.

Tilslut tok jeg fast plads ute paa trappen til madam
Simonsens bakerbutik. Alle de som kom ut og hadde kjøpt knepkaker
stirret jeg paa. „Kanske det er du som faar dukken i maven;

eller kanske det er du —"; slik tænkte jeg. Men om det
hadde gjældt mit liv, hadde jeg ikke turdet si det. Naar det
var nogen smaabarn som hadde kjøpt kake, saa tok jeg kakerne
uten videre og klemte paa dem for at kjende om dukken var
indi. Nei, jeg fandt den ikke. Tilslut var jeg ganske syk, saa
ængstelig var jeg. Flere ganger var jeg paa nippet til at gaa
ind og si det til madam Simonsen; men saa var det saa
forfærdelig leit; og saa turde jeg ikke det heller.

Hele den dagen gik; om natten drømte jeg om dukken i
knepkaken, og næste eftermiddag da jeg kom fra skolen, sat jeg
atter paa trappen til bakerbutikken. Madam Simonsen sat i
døren og solet sig.

„Det er mildt og godt nu om dagene," konverserte madam
Simonsen.

Ja, jeg syntes ogsaa det var mildt; jeg svedte indi
hænderne, bare jeg tænkte paa knepkaken med dukken i.

„Ja saa sandelig, kommer ikke sjelve toldinspektøren hit,"
fortsatte madam Simonsen; „han skal ind her, det er tydelig
det, — gaa væk av trappen, barn!"

Ja det var virkelig gamle toldinspektøren. Skarp i ansigtet,
kroket i ryggen med bred guldsnor om luen. Han stanset op
utenfor trappen, støtte stokken i brostenene og saa op paa
madam Simonsen i døren.

„Er De madam Simonsen som sælger knepkaker?"

Madam Simonsen neiet oppe i døren.

„Ja, Deres høihet," sa hun ærbødig.

Den gamle trætrappe knaket under toldinspektørens tunge
trin. Der stod han i butikken, — jeg kikket i døren.

„Maa jeg spørre, min gode madam," vedblev toldinspektøren,
„hvad kalder De dette?"

Toldinspektøren lette i den ene vestelomme, lette længe; —
hvad kunde det dog være? — lette i den anden vestelomme.
Aa du verden. — mellem toldinspektørens krokete tommelfinger
og pekefinger holdt han, høit i veiret, min lille badedukke!

1 første øieblik blev jeg bare saa kisteglad at ingen hadde

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 11:03:37 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ingerjohan/2/0047.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free