- Project Runeberg -  Inger-Johanne-bøkerne og andre fortællinger for gutter og piger / II. Barndom. Morsomme dage. Syvstjernen /
82

(1915-1916) [MARC] Author: Dikken Zwilgmeyer
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

1 13

„Kjender du mig ikke paa min dragt?" sa Weiby støtt og
pekte paa maven sin og guldsnoren om luen.

„Klem’n, du, Weiby!" ropte nogen sjøgutter.

„Pirk ham med stokken, du!" ropte de fra en anden kant.

Aa, hvor jeg lo! Even kirketjener benyttet leiligheten og
listet sig væk bak piletræet, mens Weiby og kunstneren trættet.
Sandelig om jeg vet hvorledes det gik for sig tilslut, for der
blev slikt et lurveleven med en eneste gang. Og der kom
den unge pike med tallerkenen; jeg sat som paa livet for at
hun skulde komme op paa heien til os.

Eftersom tallerkenen kom nærmere, lusket folk unda; tilslut
blev det som et helt stormløp av kjærringer og barn mot
utgangen. Det var nok flere end os som ikke hadde penger,
ser dere.

Men sandelig min hat, klavret hun ikke med tallerkenen
opover til os ogsaa. Karsten og Jørg og jeg tok paa sprang.

Dere skulde bare set slik vi løp! Men bak mig hørte jeg
manden med mavebeltet rope saa det hørtes lang vei;

„Denne her sta’n skal aldrig se mit ljus upprinna mer

Men bakefter ønsket jeg nok jeg hadde hat en femøring og
git manden med sverdet i halsen.

VENINDER

Jeg er grulig anlagt for veninder. Jeg har vist hat hundrede
mindst. Men da regner jeg rigtignok ogsaa allesammen
med, like fra den tid jeg gik paa jomfru Einarsens skole
og lærte bokstavene og hoppet Paradis med Ellef „til feieren"
i den lille skidne bakgaard deroppe under heien. Naar nogen
spurte mig dengang om hvem som var min bedste veninde,
svarte jeg altid: „Ellef til feieren er min bedste veninde."
Ellef var likblek og snørret og spiste altid paa store skalker,
som vi broderlig delte. Ellef og jeg var vist bedste veninder
i et helt aar, før der var nogen som fortrængte ham. Siden

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 11:03:37 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ingerjohan/2/0094.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free