- Project Runeberg -  Inger-Johanne-bøkerne og andre fortællinger for gutter og piger / IV. Fire kusiner. Annikken Prestgaren /
85

(1915-1916) [MARC] Author: Dikken Zwilgmeyer
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

85

„De mennesker som er uforsigtig med ilden, er ingen straf
for stor til," sa bedstemor stor og mægtig der hun sat.

Kusinerne kastet sky blik paa hverandre. Frøken Duus
var snild allikevel, tænkte de alle.

„Annikken Prestgara er den eneste som det er noget ved av
hele kodiljen," sa Gamle Anne siden ute i pikekammeret,
„sandelig stod hun ikke midt oppe i lyse varmen og traakket som en
kar da vi gløttet paa døren for at se hvad det var for et leven."

Men bedstemor fik aldrig vite hvilken fare der den aften
hadde truet hendes kjære Blommedal.

ANNIKKEN PRESTGARAS SORG

Det var vaar. Inde i Rosenværelset hadde bedstemor store
glas med blaaveis med frisk grøn mose omkring,
himmelen var høi og skinnende blaa, og over
Blommedalsjor-derne trillet lerken.

Bedstemor sat i den skarpe vaarsol og læste aviser.

„Annikken Prestgara," ropte bedstemor pludselig, „jeg
gratulerer, din far har faat det kald han søkte."

Annikken saa aldeles bestyrtet ut: „Hvad — hvilket,"
stammet hun, „vi skal da ikke flytte?"

„Jo, gudskelov, det skal dere," sa bedstemor, „og komme
bort fra det lille elendige kald og ensomheten deroppe."

Et eneste øieblik sat Annikken Prestgara urørlig, saa reiste
hun sig langsomt op:

„Jeg vil reise hjem straks," sa hun alvorlig.

„Reise hjem! Hvad er det for noget tøv," sa bedstemor.

„Jo, jeg vil," sa Annikken og gjord? et par skridt bortover
gulvet som om hun vilde gaa med det samme.

„Nu har jeg aldrig hørt maken," sa bedstemor, „jeg tænker
at de er mere end glad at det er en mindre hjemme i al den
flytning og sjau — saa reiser du direkte herfra til dit nye
hjem, Annikken."

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 11:03:53 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ingerjohan/4/0097.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free