- Project Runeberg -  Inger-Johanne-bøkerne og andre fortællinger for gutter og piger / IV. Fire kusiner. Annikken Prestgaren /
87

(1915-1916) [MARC] Author: Dikken Zwilgmeyer
Table of Contents / Innehåll | << Previous | Next >>
  Project Runeberg | Catalog | Recent Changes | Donate | Comments? |   

Full resolution (JPEG) - On this page / på denna sida - Sidor ...

scanned image

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Below is the raw OCR text from the above scanned image. Do you see an error? Proofread the page now!
Här nedan syns maskintolkade texten från faksimilbilden ovan. Ser du något fel? Korrekturläs sidan nu!

This page has never been proofread. / Denna sida har aldrig korrekturlästs.

87

fem andre barn. Nu har du det lyse minde fra din barndom
deroppefra med dig ut i livet; hadde jeg nu git dig lov til at
reise, var avskeden blit likesaa tung naar dere alle skal derfra.
Tro du mig, Annikken, du har ikke ondt av at overvinde dig
selv i dette. Vis nu at du er kjæk pike, Annikken Prestgara."

En lang stund laa Annikken paa sin seng i voldsom graat,
saa reiste hun sig op og satte sig til at skrive dette brev:

„Kjære forældre og alle hjemme!

Jeg hører at far har faat et kald, og bedstemor er glad,
men jeg er ikke glad. Og bedstemor sier det er stygt av mig,
og at jeg skal kjæmpe. Og jeg skal nok kjæmpe, men naar
jeg tænker paa at jeg ikke mere skal komme hjem, saa kan
jeg ikke kjæmpe, men bare graate. Bedstemor sier jeg skal
være glad fordi far tjener flere penger, men jeg synes altid vi
hadde penger nok. Jeg vil aldrig glemme prestegaarden
hjemme, og den skal være det deiligste sted paa jorden for mig.
Hils dukkestuen min under bjerketræet oppi lien, og alle trærne,
og alle kuene, og begge gjetene, og bækken, og slipestenen
bak laavevæggen, og Gamle Elias, og si at Annikken Prestgara
saa gjerne vilde komme hjem og ta farvel selv, men at livet
er en kamp. Den lille melkeringen min fra dukkestuen skal
pakkes ind pent, og det blaa glas og de pene kopper, og be
en av guttene skjære navnet mit ut i den store bjerken ved
bækken. Det er likesom jeg skal dø, og derfor vil jeg ikke
skrive mere. Bedstemor sier at de som ikke overvinder sig
selv, blir der intet av i verden, og derfor overvinder jeg mig.
En stund tænkte jeg paa at flygte hjem i nat. Men jeg skal
ikke gjøre det. Hils alle sammen.

Eders datter
Annikken.

E. s.

Ingen mennesket skulde reise, men alle mennesker skulde
bli hjemme hvor de bor. Det synes jeg."

<< prev. page << föreg. sida <<     >> nästa sida >> next page >>


Project Runeberg, Sun Dec 10 11:03:53 2023 (aronsson) (download) << Previous Next >>
https://runeberg.org/ingerjohan/4/0099.html

Valid HTML 4.0! All our files are DRM-free